Gå til sidens hovedinnhold

På vandring på Bodalsraet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innvandrer som jeg er, kunne jeg ha vandret inn langs raryggen, som heter Salpausselkä i Finland, fra Tavastland til Østfold. Men jeg tok toget og reiste med en gul koffert i hånden til Norge. Året var 1971. Den mektige 10-12.000 år gamle endemorenen, dette enestående naturfenomenet, har fungert som et bindeledd og vei helt fra oldtiden.

Oppe på det tørre raet levde menneskene. Mye av hverdagslivet er kommet til syne i form av kulturminner fra fortiden. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for Bodalstranda ble det foretatt en grundig arkeologisk undersøkelse. Fra før var det ganske tett med registrerte kulturminner her. Flere nye ble funnet, noen ble utgravd eller vernestatus ble redusert. En tidligere automatisk fredet hulvei ble degradert til dreneringsgrøft fra nyere tid. Jeg leste den omfattende rapporten fra arkeologisk registrering nærmest som en detektivhistorie, trengte ikke mer krim denne påsken.

Les også

Kulturminner i Kalnesskogen

Her i Norge kjenner vi finskevitser om Pekka og Toivonen. De går mye på hyllest til Finsk Sisu, finnenes styrke og kroppsmessige størrelse, seksuelt. Finland har mye å være stolt av, også når det gjelder størrelse og dimensjoner. Myten stemmer perfekt når man snakker om Salpausselkä, som stiger opptil 70 meter over omgivelsene. Ingen andre sted er formasjonen av en endemorene så sammenhengende og omfangsrik som i Syd-Finland.

Det er ikke rart at Salpausselkä i Finland har fått status som en del av et nasjonallandskap. Men det er rart at Østfoldraet, i hvert fall de uberørte delene, ikke er vernet, ikke engang registrert som landskap av regional viktighet. Det synes jeg er merkelig. Enda mer underlig er det at min egen kommune, en oppegående kulturkommune, tillater rasering av ra-skråningen som er meget kraftig markert nettopp langs Bodalsveien og Rokkeveien.

Utsikten fra motsatt side av raryggen, fra rundkjøringen langs Rokkeveien mot syd, har den legendariske arkeologen Erling Johansen karakterisert som en av de mest klassiske utsikter i Østfold. Hele raformasjonen er en viktig del av vår felles identitet, ressurs for opplevelse, undervisning og undring. Kanskje en fylkesgeolog kunne ha satt foten ned, hvis en slik stilling hadde eksistert i fylket.

Hvis noe blir bestemt i Finland, så blir det gjort, mens det i Norge er mye fram og tilbake. I Norge skal alle være med å bestemme. Det siste er min stil. Jeg liker godt kommunens medvirkningsprosesser, ikke minst klagemuligheter til Statsforvalteren, som er en fin ordning. Det er viktig å bruke tid og vurdere saken fra alle sider før fire 18 meter høye elefanter tråkker ned det fantastiske landskapsmonumentet. Først var det to elefanter, men nå har de formert seg til fire.

Les også

Næring i Kalnesskogen? Ikke greit!

Jeg bestemte meg for å bli nærmere kjent med den mye omtalte planen med det forlokkende navnet «Bodalstranda», altså selve stedet for over hundre boenheter og et stort grøntområde som buffer mot Isesjø som gir drikkevann til deler av Skjeberg.

Jeg pakket sekken og en hel dag var fredet til ekspedisjonen. I koronatider er det snadder å oppdage kvaliteter i sin egen kommune, ikke bare i Kalnesskogen, som har vært mitt andre hjem i nesten et helt år.

For et sted og for et landskapsbilde, istidens spor i landskapet! Utsikten fra raryggen mot Isesjø er praktfull. Beboerne i den første rekken av boliger oppe på ryggen må vel være i lykkerus dagen lang av å betrakte det flotte panoramaet.

Den markante ra-formasjonen med vakre Isesjø på nordsiden kommer tydelig fram i all sin mektighet, særlig etter at hogstmaskinene har barbert bort mesteparten av trær. Resultatet er svarte spor i terrenget og store flishauger som vitner om at flishoggeren har sust på skråningen og gjort kål på kvister og buskas.

Jeg har dilla på hulveier. Derfor er to parallelle fordypninger det første jeg la merke til i det store friluftsområdet ned mot Isesjø. Etter gjennomført hogst er disse «grøftene» nå lett synlige. Dessuten føles grunnen som gyngende her. Lignende «løs jord» har jeg forresten tråkket på i Kalnesskogens hulveier. Arkeologene mener at disse ikke er fredete kulturminner, men grøfter fra nyere tid. Jeg er ikke enig.

Les også

Hva er det som skjer i Visterskogen?

Det er spennende å rusle på historisk grunn, som er regulert til landbruks,- natur,- og friluftsformål med underformål særlige landskapshensyn. Her har arkeologene krafset og siktet prøver av rødbrun sand. De fant løsfunn av boplassmateriale fra steinalderen, noen flintbiter.

På toppen av kollen fant de to kokegroper, som ble dokumentert og undersøkt. De er anlagt en gang mellom 770–230 f. Kr. Det opplyses i registreringen at kokegropskikken har både blitt tolket som en politisk handling og som et kultfenomen. Kollen med fritt utsyn i alle retninger har vært en naturlig samlingsplass for fester. Nå er det jeg som sitter her i ro på stubben av et 70 år gammelt grantre og spiser matpakken min. Dette stedet med kulturminner som interessante vitnesbyrd om historie og tidligere tiders kulturer får meg til å glemme hverdagen. Det er noe å tenke og føle på, å forstå sin egen plass i utviklingen.

Det er viktig å bruke tid og vurdere saken fra alle sider før fire 18 meter høye elefanter tråkker ned det fantastiske landskapsmonumentet.

Päivi Hilska

I dette området er det mye vindfall av trær med røttene sprikende opp i været. Jeg pleier ofte å rote litt i jorda under treroten. Og tro det eller ei, så fant jeg en liten hvit bit av flint eller kvarts. Drømmen var å finne noe mer spennende, f.eks. en steinøks. Men god dag!–jeg snublet i en stor gammel øks av jern, uten skaft.

I reguleringsbestemmelsene står det at blokkenes maks takhøyde skal være 15 meter. I tillegg tillates tekniske installasjoner med høyde på inntil 3 meter over tillatt takhøyde. Videre står det at det tillates etablert trappehus, fellesrom, ventilasjon og mindre bebyggelse på taket, maksimalt 40 prosent av takflaten.

Jeg lurer forresten på hva som menes med mindre bebyggelse på taket? Det er imidlertid en liten bagatell i forhold til faren for at elefantene overtar plassen på nordskråningen av Bodalsraet. Forhåpentlig er leken ikke slutt ennå. Mye kan skje før blokkbeboere kan klatre opp og nyte vinen og utsikten på takterrassene sine.

Les også

Frykter rasering av Kalnesskogen

Les også

Hyllest til de ville blå!

Les også

Fossile flygesanddyner i Kalnesskogen og andre minner

Les også

Hva er de mystiske firkantene?

Les også

Staselige bøketrær i Sarpsborg sentrum er truet

Kommentarer til denne saken