Gå til sidens hovedinnhold

Ordføreren vurderte å klubbe Hagen flere ganger

Artikkelen er over 5 år gammel

Islam er i praksis ensbetydende med krig og ødeleggelse, uttalte Kai Roger Hagen i bystyret torsdag. Ordfører Sindre Martinsen-Evje vurderte flere ganger å stoppe innlegget.

- Jeg vurderte å klubbe Kai Roger Hagen flere ganger, men opplevde at han holdt seg akkurat på streken, selv det var provoserende å høre på innlegget hans.

Det sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) til Sarpsborg Arbeiderblad fredag.

Han har rollen som møteleder i bystyremøtene, og kan dermed også stoppe innlegg som på et eller annet vis ikke oppfattes som akseptable i et politisk ordskifte.

- Islam ensbetydende med krig og ødeleggelse

Det var da politikerne torsdag behandlet kommunedelplan for mangfold, inkludering og likeverd at Partiet De Kristne-medlem Kai Roger Hagen holdt et drøyt ti minutters langt innlegg, som provoserte politikere fra både posisjon og opposisjonen.

Sarpsborg Frp har gjort opptak av hele bystyremøtet og publisert dette på Youtube. Øverst til høyre i denne saken kan du se Kai Roger Hagens innlegg i dette opptaket.

Hagen kritiserte hvordan det i planen ble tilrettelagt for dialog på tvers av religioner, og mente isteden rådmannen i mangfoldsplanen burde markere avstand til det han konsekvent omtalt som politisk islam. Les SA-redaktør Bernt Lyngstads kommentar om saken her.

Han uttalte blant annet at "islam i praksis var ensbetydende med krig og ødeleggelse" og at foreslåtte dialogkonferanser med muslimske representanter kunne sammenlignes med de alliertes møte med Adolf Hitlers Tyskland i München i 1938.

På et tidspunkt ba ordfører Sindre Martinsen-Evje PDK-politikeren moderere seg, og slutte med det ordføreren omtalte som stigmatisering.

- Det var viktig for meg å si fra. Det var korreks, fordi jeg mente han stigmatiserte. Videre i innlegget opplevde jeg at han holdt seg innenfor det vi må tåle. Vi skal ha bred ytringsfrihet. Det er et viktig grunnlag for demokratiet vårt. Og da må majoriteten tåle å høre ytringer som provoserer. For det skjønner jeg veldig godt at mange ble.

Ville anmelde Hagen

Etter innlegget gikk flere på talerstolen, og tok kraftig avstand fra Hagen innlegg.

Høyres Bujar Shala som selv er muslim, og gift med en kristen katolsk kvinne, påpekte at i hans opprinnelige hjemland Albania var hovedvekten muslimer og alle menneskerettigheter ble fulgt.

- Jeg opplever dette som veldig stigmatiserende når du blander religion inn i dette. Jeg føler meg veldig fornærmet i måten du ordlegger på.

Arbeiderpartiets Chiga Bisimwa Nyamugira ba også bystyret ta avstand fra innlegget.

- Jeg kommer til å anmelde deg hvis du fortsetter med dette, sa han henvendt til Hagen.

- Akkurat på streken

Men ordfører Sindre Martinsen-Evje mener altså at bystyret også i framtiden må tåle ytringer som Hagen kom med.

- Hvor går grensen for hva som er tillatt å si i bystyresalen, Martinsen-Evje?

- Det er ikke lavere takhøyde i bystyresalen enn utenfor. Grensen går på det som er krenkende. Så er det igjen et vidt begrep. Sjikane, krenkende uttalelser og stigmatisering ønsker vi ikke. Men samtidig er en viktig del av ytringsfriheten at den er veldig bred. Den er på mange måter til for de ytringene vi ikke liker. I dette tilfellet diskuterte vi mangfoldsplanen. Da blir på et vis denne typen ytringer også en del av det mangfoldet.

- Men flere uttalte jo at de faktisk følte seg krenket?

- Som sagt, dette var vanskelig. Jeg lytter til kritikk dersom noen mener jeg var for snilll i denne saken. Jeg tror nok fortsatt jeg gjorde det rette ved å ikke klubbe ned innlegget. Vi hadde gjort det vanskelig for oss selv om vi ikke hadde tillatt den type ytringer. Jeg er uenig i innlegget hans, men er ikke meningspoliti. Jeg mener han er akkurat på streken. Så har jeg forståelse for at noen mener han er over grensen, sier Martinsen-Evje, og utdyper:

- Samtidig har det også en verdi at befolkningen får innsikt i de holdningene ulike politikere står for. Da kan folk selv gjøre seg opp en mening. Hadde vi klubbet ned innlegget hadde vi ikke fått den innsikten. Nå ble det en debatt om dette, som har en verdi i seg selv.

DETTE SA HAGEN:

- PDK mener kommunedelplanen svikter på et vesentlig område, og det er på integreringsområdet.

På integreringsområdet er det en plan uten innhold. Derimot finner vi veldig mange ord om tjenester, tjenester, tjenester. Tilrettelegge, tilrettelegge, tilrettelegge. Og ikke minst: Dialog og konferanser, dialog og konferanser.

Fra begynnelsen av 70-tallet og fram til nå, så har skiftende regjeringer sviktet de kommende generasjoner i Norge. Akkurat som politikere i mange andre europeiske land har gjort, herr ordfører.

For i stor grad handler integreringsarbeidet og integreringsproblemene om en bestemt gruppe, og det er de som søker islam.

De aller fleste undersøkelsene troner nettopp denne gruppen øverst på problematiske områder.

Og på side 8 (i mangfoldplanen.journ.anm.) skriver rådmannen noe jeg reagerer svært sterkt på:

"På grunn av ulike hendelser

både internasjonalt og nasjonalt er det knyttet negative holdninger og frykt til islam. Mye av frykten

handler om uvitenhet og generalisering med utgangspunkt i ytterliggående personer og/eller grupper." Sitat slutt.

Til slutt i påfølgende avsnittet bagatelliserer rådmannen, slik jeg ser det, likheten mellom islam og terrorisme.

Helt siden Mohammed herjet i den arabiske ørkenen for cirka 1400 år siden herr ordfører, så har islam i praksis vært ensbetydende krig og ødeleggelse ...

Her avbryter ordfører Sindre Martinsen-Evje Hagen, og ber ham endre språkbruken.

Martinsen-Evje: – Jeg syns du skal moderere deg litt, Hagen. Det er veldig stigmatiserende å sitte høre på nå. Nå får du ta deg inn igjen.

Hagen: – Dette er ikke stigmatiserende. Dette er faktiske ...

Martinsen-Evje: – Jo, det er ganske forenklende.

Hagen: Jeg fortsetter, herr ordfører ...

Hagen fortsetter innlegget sitt slik:

- I de land hvor, og dette er faktisk fakta, slik at jeg ikke blir beskyldt for stigmatisering, i alle land med flertall av religionen Islam er i krig, eller har et land som er økonomisk, kulturelt og sosialt ødelagt. Det fins heller ikke, ordfører, et eneste land i hele verden hvor Islam har flertall, hvor menneskerettighetene følges fullt ut. Derfor mener PDK at vi har stor grunn til å frykte for framtiden for våre barn og barnebarn. Og landet har dermed også noe å frykte. Og derfor ønsker PDK å erklære at vi faktisk må bedrive motstandsarbeidet mot politiske islam, med bakgrunn i nettopp det jeg nå sier.

Så står det videre i denne planen at vi må ha holdningsendringer.

Og jeg har et spørsmål til rådmannen, ordfører, betyr holdningsendringer at nordmenn i større grad akseptere å kunne bli påvirket av den nevnte religionen, eller betyr det at de som kommer til landet med denne religionen skal kunne bli påvirket av det norske samfunnet?

Det er et viktig spørsmål, som jeg ser ikke er avklart.

PDK mener vi må se saken motsatt. Nettopp fordi landet vårt er bygget på trygghet og sikkerhet, og forankret i den kristne tro med demokrati og menneskerettigheter, som vi håper at våre barnebarn også skal kunne oppleve. Og vi skal forvente, og det står det veldig lite om i dokumentet, at samfunnet bygger oppunder det og påvirker prosessene slik, at de som blir våre nye landsmenn skal positivt påvirket inn i samfunnet. Og ikke slik som vi opplever, at mange bydeler i Norge og Europa blir påvirket negativt.

Og ved å nettopp argumentere, og ha holdninger, mot politisk islam, akkurat slik våre forfedre hadde mot nazismen og mine foreldre hadde mot kommunismen. Det skal være tydelig at hver gang man er i en diskusjon, har en mulighet til å påvirke, skal være tydelig at vi i Norge ikke ønsker å bli påvirket av politisk islam. Det ser jeg ikke er begrunnet i handlingsplanen.

Alle som vokste opp med meg på 70-tallet, hadde nettopp menneskerettigheter og demokrati, og levde i sikkerhet og trygghet. Det gjør vi dessverre ikke lenger. Da vi er påvirket av æreskulturer, at kvinner må gå inn andre innganger enn menn i enkelte sammenhenger, og at vi har antidemokratiske holdninger i enkelte deler av samfunnet. Derfor mener vi at det å ha konferanser og dialog, også er jeg spent på rådmannens svar om holdningsendringene, at det ikke er godt nok.

Det har ikke vært godt nok de siste 40 årene, og jeg er veldig spent på å se hvordan det blir de neste årene, dersom vi ikke legger en handlingsplan til grunn som faktisk krever noe og setter klare forventninger. Det gjøres dessverre ikke her hvor det snakkes om dialog og konferanser.

Derimot mener PDK at vi snarere tvert imot i Norge burde forkynne gleden ved Jesus' budskap til alle nyankomne, og nettopp en glede Norge har hatt helt siden Sarpsborgs grunnlegger levde – kjærlighet og nestekjærlighet.

Og det er noe som bidrar til at landet er bygget menneskerettiger, trykkefriheten og talefriheten, herr ordfører, talefriheten som vi nettopp nyter godt av her i dag. Det er det heller ikke skrevet noe om i mangfolds og integreringsrapporten.

Og så er det naturlig å stille spørsmål om det å ha dialog med representanter som har et menneskesyn som i tidligere tider ikke fantes her i Norge, så minner det, for oss som er historieinteresserte, litt om 1938-konferansen i München uten at jeg skal gå videre inn på det.

Vi står videre overfor kostnader i rapporten. Norge og Sarpsborg har jo bygget et enormt apparat for å ta imot asylsøkere. De siste måneder har vi bygget ut et enda større apparat. En enormt byråkrati som da koster det norske samfunnet betydelige midler, i mange hundre milliardersklassen er i hvert fall ikke å ta for hardt i.

Og så er det en ting som jeg er veldig overrasket over at ikke er tatt med i denne kommunedelplanen, og det er alle de som faktisk ikke ønsker å bli integrert i Norge. Det er jo helt tydelig, både når det gjelder Sarpsborg, i hovedstaden og andre deler i Norge, at det er mange som ikke ønsker å bli integrert i Norge. Det står det ingenting om i denne planen. Hva skal vi gjøre med dem? Skal de få leve da i sitt eget samfunn, og benytte seg av interne sharia-metoder?

Det står videre i kommunedelplanen at vi må unngå parallellsamfunn og ghettoer. Vi har vel ikke akkurat noen ghetto i Sarpsborg, men vi har en del utfordringer i forhold til levevilkår.

Derimot er vi veldig glad for at kommunedelplanen legger opp til et større og utvidet samarbeid med frivillig sektor, og kultur- og idrettssektoren. Det har jeg veldig stor tro på.

Som idrettsinteressert selv er jeg mye rundt omkring, og jeg ser at det gjøres et vanvittig godt arbeid rundt omkring i idrettsklubber her i Sarpsborg. Og jeg har stor tro på at det å bruke slike arenaer vil gi en bedre uttelling enn de dialog og konferansesektorene som er lagt opp til.

Den offentlige sektor må også i framtiden, det står senest i E24 i dag, gjennom en hestekur. Vi har ikke inntekter nok til å drive offentlig sektor slik vi gjør i dag. Altfor mange er ikke i inntektsbringende arbeid, og det er noen spesielle grupper som slår ut dårlig på den type undersøkelser.

Produktiviteten i landet er svært dårlig, og ikke minst er det dårlig i offentlig sektor. Derfor er det da viktig at man legger opp til at mye av integreringsarbeidet som nå skal gjøres flyttes over til frivillig sektor som for eksempel idretts- og kulturbevegelsen som vi veit har lyktes på mange områder.

På bakgrunn av dette, så hadde jeg tenkt å foreslå å ta opp planen til utsetting, men det får ikke flertall så derfor stemmer jeg imot.

Takk!

 

Kommentarer til denne saken