Pogromnacht - har vi lært?

Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, som markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. «Å behandle hverandre med toleranse, respekt og verdighet 75 år etter krigen bør være et minimum. La oss aldri glemme det!» poengterer Sondre Støen-Kvam, medlem av Rødt Sarpsborg, i dette innlegget. (Foto: AP Photo)

Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, som markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. «Å behandle hverandre med toleranse, respekt og verdighet 75 år etter krigen bør være et minimum. La oss aldri glemme det!» poengterer Sondre Støen-Kvam, medlem av Rødt Sarpsborg, i dette innlegget. (Foto: AP Photo)

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Natten mellom 9. og 10. november 1938 innledet nazistene en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene. Denne natten ble jøder terrorisert i Tyskland, og butikker og synagoger ble ødelagt over hele landet. Krystallnatten var nazistenes eget navn på denne natten, og navnet kommer av de store mengder av glasskår i gatene etter knuste jødiske butikkvinduer. Under nazismen var det ikke bare jøder som fikk unngjelde nazistenes sinnssyke framferd, men også funksjonshemmede og andre minoriteter. Alle som ikke var av den «ariske rase» var utsatt. Tyskere i dag har naturlig nok et anstrengt forhold til denne skampletten i tysk historie og kaller natten for Pogromnacht, etter det russiske ordet «pogrom» som omhandler ødeleggelse av jødisk liv og eiendom, men senere er ordet også brukt til å beskrive angrep på andre etniske minoriteter. På tysk Wikipedia bruker de ikke ordet «Kristallnacht» men «Novemberpogrome 1938».

Dagens tyskere tar selvfølgelig sterk avstand fra handlingene under nazismen, og det sies at vi særlig i den vestlige verden ikke skal glemme dette for å nettopp huske på at vi ikke skal la det skje igjen. For at lignende ikke skal skje igjen, så må vi ikke glemme gode, menneskelige verdier. Respekt for menneskeverd, den enkeltes egenart og folks rett til å ytre seg. Det virker som at det er mange som glemmer det i dag. De gruppene som ble forfulgt og terrorisert av nazistene opplever fortsatt urett den dag i dag, som funksjonshemmede og minoriteter. Det være seg netthets og diskriminering både på sosiale medier og i det virkelige liv.

Jødenes lidelser under nazismen er udiskutable og viste en total mangel på respekt for alt som har med menneskeverd å gjøre. I tiårene etter krigen er det dessverre tydelig at noen ønsket å profittere på dette, ved å bruke jødenes lidelser som påskudd for at USA skulle hegne om staten Israel og forsvare deres terrorisering og regelrette forfølgelse av palestinerne. Kynismen i dette er ekstrem og grusom, og dette utnyttes av politikere og mektige personer i finansverdenen i de to landene. Dette blir omtalt som holocaustindustrien, som også er tittelen på en bok av Norman Finkelstein. «Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 650.000 og 800.000 ulovlige bosettere på Vestbredden, som inkluderer Øst-Jerusalem.» (kilde; FN). Rødt krever at Norge fordømmer Israels okkupasjon og forfølgelse av palestinerne.

Nylig ble det avklart at 4 år med Donald Trump som president i USA definitivt og lykkeligvis vil være slutt 20. januar 2021. I Trump sitt virke har polariseringen og hatet nådd nye høyder i et USA som allerede hadde store sosiale problemer. At det i det hele tatt skal gå an for verdens såkalte supermakt å kunne få en slik president, er ganske utrolig. «Black lives matter» - opprøret som fikk ny topp i våres var et tegn på denne polariseringen. Drapet på George Floyd var dråpen som fikk begeret til å renne fullstendig over for mange amerikanere, nok en gang. Store demonstrasjoner var en følge av dette, men også store ødeleggelser og opptøyer, og svært voldelige sammenstøt.

«Fake news» har vært en viktig faktor, men også et virkemiddel for Trump, for å tegne et best mulig bilde av seg selv, men også av at innvandring er farlig og at USA skal ta minst mulig ansvar, men melke mest mulig ut av omverdenen med sin imperialistiske politikk. Mediestrømmen i USA har dog i flere år vært preget av falske nyheter, eller sagt på en annen måte; nyheter som skal selge, men som ikke nødvendigvis trenger å være sanne. Dette kan hovedsakelig skrives tilbake til 1987 da daværende president Reagan fikk avskaffet fairness-doktrinen som skulle sikre etterrettelig nyhetsformidling og journalistisk arbeid.

Etterrettelige og objektive nyheter må være en del av grunnmuren i samfunnet vårt. Media og offentlige instanser bør fremme minoriteters og utsatte gruppers interesser.

For å begrense rasisme bør det forventes at offentlige personer erkjenner at rasisme er et problem og utviser holdninger som fremmer menneskeverd og toleranse. Det er forbilledlig når førsteamanuensis og forsker Sandra Fylkesnes går ut og vil ta et oppgjør med den strukturelle rasismen som også finnes i vårt samfunn. Når da politiker Jon Helgheim benekter dette og hevder at rasistiske systemer sannsynligvis er en konspirasjonsteori som er skapt ved et universitet, så er dette i seg selv et bilde på at strukturell rasisme finnes.

Når folk blir uglesett fordi man har et utenlandsk navn når man skal søke på jobb, eller når rasistiske ord er vanlige i dagligtalen på skoler eller på fotballbanen som vi har sett i media også nylig, så har vi et problem. Mange sier «neger» av mangel på bedre ord, men når «jævla neger» blir brukt så har det definitivt gått over streken. Å tenke litt før man sier noe bør man i det minste kunne forlange.

Å behandle hverandre med toleranse, respekt og verdighet 75 år etter krigen bør være et minimum. La oss aldri glemme det!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken