Barnelærdom om hjernen

VIKTIG FASE: Barn lærer raskt at jo mer de trener på et fotballskudd eller øver på et musikkstykke, jo mer forbedrer de sine ferdigheter, skriver Ragnhild Schei.

VIKTIG FASE: Barn lærer raskt at jo mer de trener på et fotballskudd eller øver på et musikkstykke, jo mer forbedrer de sine ferdigheter, skriver Ragnhild Schei. (Foto: )

Av
DEL

Les Sarpsborg Arbeiderblad i 5 uker for KUN 5 kr!

Kronikk Mange tenker nok at nevrovitenskap er så avansert at vi helst bør vente med temaet til videregående eller til og med høyskolen. Men det ser ut til at vi med fordel kan begynne opplæringen litt før, som i 4-5 års alderen!

De fleste barn har en veldig begrenset forståelse av hjernen sin, og tror den er noe sånt som «en beholder for lagring av minner og fakta». Mens foreldre og lærere ofte snakker med små barn om ulike deler av kroppen og hvordan de fungerer, nevner de sjelden hjernen, vårt viktigste organ. Siden barn heller ikke kan observere sin egen hjerne, er de derfor i stor grad nødt til å gjette hva som skjer inne i hodene sine.

Forskning har vist at å undervise 5.klassinger om hvordan hjernen virker, gjør en stor forskjell i hvor konstruktivt barna håndterer feil og tilbakeslag, og hvor motivert de er til å fortsette til de mestrer noe. Spesielt viktig er kunnskap om at hjernen er plastisk (formbar) og kan endre seg og utvikle nye evner med innsats og øvelse. Nervecellene i hjernen har en yttervegg, en cellemembran, som strekker seg ut i tynne grener som vi kaller aksoner og dendritter. Disse gjør at nerveceller kan få forbindelse med og kommunisere med andre nerveceller, og det kan vokse ut nye dendritter mellom nerveceller når vi lærer noe nytt, eller har nye opplevelser.

Mange, både barn og voksne, tenker at vi er prisgitt intelligensen vi får fra fødselen av, med tanke på skoleprestasjoner: noen har lett for å lære, og noen har tungt for å lære, og det er lite vi kan gjøre med det. Sånn er det heldigvis ikke. Barn lærer raskt at jo mer de trener på et fotballskudd eller øver på et musikkstykke, jo mer forbedrer de sine ferdigheter. Hjernen reagerer på samme måte overfor skolefag. Når en elev går igjennom multiplikasjonstabellen eller leser forvirrende deler av en bok om igjen, blir hjernen flinkere til å behandle denne informasjonen, fordi repetisjonen gjør at det dannes flere koplinger mellom nerveceller, og nervecellene blir mer effektive i å sende hverandre signaler. Det dannes dessuten flere koplinger når vi får tilstrekkelig søvn etter å ha lært noe nytt.

Men hvorfor vente med å introdusere denne viktige kunnskapen? Vi vet at barns holdninger og atferd i forbindelse med prestasjon og fiasko er på plass allerede ved førskolen. Det vil si at de begynner å definere seg som "tapere” eller ”vinnere”, veldig tidlig. Så kanskje vi bør gi rom for å nevne den voksende hjernen allerede fra barnehagealder, og bare tilpasse språket. Vi kan vise bilder av hjerneceller, lage tegninger eller leiremodeller, så barna kan se det for seg. Dette kan gi dem økt tro på at de kan være med på å skape en mer intelligent og kreativ hjerne, og dermed gi mer engasjement, motivasjon og selvsikkerhet.

Vi kan lære barna at det er noen slags filtre i hjernen som bestemmer hva slags informasjon som når frem til deres prefrontale cortex, deres ”tenkende hjerne”. Både deres fysiske helse, deres følelser, og hvor godt de fokusere sin oppmerksomhet, avgjør om ny informasjon når frem til deres tenkende hjerne eller blir filtrert ut på grunn av negative følelser. Vi kan veilede elevene i avspennings- og mindfulness-øvelser, som hjelper dem å fokusere og å oppnå en sinnsstemning som gjør dem mottakelig for læring. Elever som har fått prøve dette, for eksempel i forkant av krevende timer eller prøver, rapporterer at de føler seg roligere, mer våken, og mer fokusert - og de forstår og husker mer.

Undervisning om hvordan hjernen behandler informasjon bør inngå i pensum på grunnskolen. Men til tross for at det finnes mye kunnskap om hvordan ferdigheter utvikles, er det biologiske perspektivet på læring ikke pensum for nyutdannede lærere. Med få midler og endret studieplan på lærerskolen, kan imidlertid læringsutbyttet for fremtidens skoleelever bli vesentlig større.

Kilder og anbefalinger:

http://www.ascd.org/ASCD/pdf/journals/ed_lead/el200912_willis.pdf

http://blogs.kqed.org/mindshift/2012/04/what-kids-should-know-about-their-own-brains/

Artikkeltags