Da jeg fikk telefon fra min tidligere sjef om at jeg var ønsket som prosjektleder i Shanghai var det mange tanker som raste gjennom hodet. Ikke bare er det langt fra Norge rent geografisk, men hva med de enorme kulturforskjellene?

Suget etter en annerledes erfaring både jobbmessig og privat gjorde avgjørelsen enkel. Samboeren og jeg pakket koffertene og dro av gårde på det som skal være en toårig reise til og i Shanghai.

Shanghai kan beskrives med ett eneste ord – gigantisk!

Byen er en internasjonal metropol, og med ca 18 millioner innbyggere, en av verdens største byer og det viktigste sentrum for handel i Asia. Kontrastene blir imidlertid ganske tydelige når man rusler vekk fra sentrumsgatene med klokkeselgere og copymarkets – det blir som to forskjellige verdener bare noen steinkast fra hverandre.

Ute av øye, ute av sinn

Uten gatefeiere og renovasjon hadde Kina vært et eneste stort søppelberg, og privatpersoner som vil tjene seg en slant bidrar også sterkt til å holde Kina rent. Søppel, spytteklyser, halvspiste vannmeloner, barnebleier, ødelagte kleshengere, brukte papirlommetørklær og mye annet slenges gjerne ut av vinduet.

Tanken på videre konsekvenser for denne handlingen ser ut til å være fraværende, for om andre tråkker i avfallet eller risikerer å få herligheten i hodet fra 17. etasje gjør ikke noe.

Trafikkbildet

Trafikken i de store byene i Kina er kaotisk og til tider farlig, spesielt for det vi i Norge kaller myke trafikkanter. Her er målet for alle å komme seg raskest mulig fra A til B, og om man må kjøre på rødt, eller på sykkel- og gangsti spiller ingen rolle.

Taxi er en billig måte å komme seg rundt på, men den automatiske stemmen som sier ”vennligst fest setebeltet” virker overflødig. Setebeltene er enten gjemt under setet eller fjernet fullstendig, så her er det bare å sette seg inn og håpe det beste.

“Villastrøket”

Komplekset vi bor i består av 8 blokker med 33 etasjer i hvert, og et passelig stort inngjerdet uteområde med gangstier og gressplener.

Bak eiendommen ligger et stort område som vi, en smule ironisk, har begynt å kalle for villastrøket. Dette er et relativt fattig område med masse små hus tett i tett og trange gater. Her er det fritt for utlendinger, men dersom man våger seg inn kan man gå rundt en hel dag og få testet alle sansene.

Man blir rett og slett litt overrasket over hvor mange lukter som faktisk finnes, her skjer det nemlig mye rart! Gatene er stort sett frie for trafikk, og det sitter tett i tett med kinesere som selger alt du kan tenke deg; Grønnsaker, antikviteter, slanger, sex-leketøy, instrumenter og sko. Av det spiselige kan man si at råvarene er ferske siden man velger hva man vil ha og får det slaktet på stedet! Hønsehoder, innvoller fra fisk, kjøttrester og alt annet slenges i rennesteinen, og da kan man jo bare tenke seg hva slags lukt alt dette genererer etter en lang dag i drøyt 40 varmegrader¿

Hvis man står stille i fem minutter og bare ser seg omkring legger man fort merke til at Mattilsynet hadde hatt en formidabel jobb. Her vasker man håret i den samme baljen som man elter brøddeigen, nabokonens underbukser henger til tørk i telefonlinjen over kjøttdisken, løshunder springer rundt og nasker til seg det de kan få og barn som har sluttet å bruke bleie gjør både bimmelim og bommelom midt i gaten – med foreldrene som tilskuere så klart!

OL-floka i Beijing?

I midten av juli tok vi en langhelg til Beijing, ikke med mål om å lære kineserne OL-floka, men for å forlenge visum!

Kina og kineserne gjør en formidabel innsats for å ta i mot verdens beste idrettsutøvere, og tiltakene er mange både i forhold til miljø, sikkerhet og opprydding, og lekene kommer til å bli åpnet med brask og bram og kinesisk presisjon. Heldige som vi er, så bor det sarpinger i hovedstaden, og de ga oss alle de Beijing-tips vi spurte om og vel så det.

Takket være dem så fikk vi også en uvanlig bra tur på Den kinesiske mur. Vi ble kjørt til en del av muren som verken er nyrenovert eller full av andre turister, og gikk i snaut to mil i strålende sol. Tilbake i byen ble vi geleidet til et sted hvor vi fikk to timers massasje. Og det var rett og slett nydelig etter en lang tur. En stor takk til Lise og Tage i Beijing!

Livet i et to-årsperspektiv

To år høres for mange lenge ut, men klisjeen om at tiden går fort i godt lag er absolutt ikke usann. Shanghai er full av inntrykk, og for en stakkars nordboer er det mange kulturelle annerledesheter å bli vant til.

Det som er beskrevet i dette reisebrevet er basert på egne erfaringer og inntrykk, andre kan oppleve det på en annen måte.

Det menes overhodet ikke som kritikk, men snarere et forsøk på å beskrive forskjellene mellom Kina og Norge. I tillegg til å forhåpentligvis bli godt kjent i Shanghai planlegger vi å se mer av de store variasjonene Kina har å by på, samt at vi vil bruke feriene på å få reist i flere av landene her i Østen. Julen, imidlertid, er og blir norsk, da skal vi uten tvil hjem til Norge!