Taggernes budskap var blant annet at dette er kunst og ikke hærverk. Alle de som har vært nødt til å bruke mye tid på å fjerne griseriet fra veggene på bygningene sine, har nok ikke forståelse for budskapet. Og selv om mye av det som faller inn under begrepet tagging, kan ha kunstnerisk verdi, er det vanskelig å finne den verdien i det som er prestert nå. Dette er hærverk og ikke kunst.
Ifølge politiet har det i en periode vært relativt lite tagging i Sarpsborg. Det kan dessverre se ut som denne perioden er over. Hvem som står bak, vites ikke, men politiet lover full etterforskning. Vi håper de finner ut hvem "kunstnerne" er.
Så kan man spørre seg om det å få "tatt" synderne vil hjelpe på problemet. Mange forsøk har vært gjort for å komme uvesenet til livs. Et av dem har vært å finne områder hvor taggerne fritt kan få utfolde sin aktivitet uten å bedrive skadeverk. Vi er imidlertid redde for at det er selve skadeverket som er drivkraften for mange av dem, som driver med dette.
En annen drivkraft kan være det å få medieoppmerksomhet. Noen anbefaler derfor at man ikke skal skrive om det. Uten oppmerksomheten, mener de det vil dø ut. Det er i så fall en utfordring til oss i mediene. På den andre sida vil det være feil dersom "ulovligheter" i samfunnet skal holdes skjult i håp om at de ikke skal finne sted. Derfor har SA i stedet valgt å settes fokus på hærverket denne gangen. Vårt håp er at det kan øke sjansene for at de som står bak blir tatt.
Hvis det imidlertid er slik politiet antar, at taggerne er svært unge, vil ikke pågripelse få noen rettslige konsekvenser. Da blir dette, som politiet også påpeker, først og fremst en utfordring for foreldrene. Vår rolle er også å gjøre dem oppmerksomme på det som skjer.