Gå til sidens hovedinnhold

Krisetesten

Artikkelen er over 11 år gammel

Når vi nå er ved slutten av 2009 varsler stadig flere at finanskrisen er over. Tegnene på det er flere. Først og fremst oppgang på de fleste børser, og så den norske. Norge har som kjent sluppet billigere unna krisen enn alle andre. Mest synlig er det ved at vi har en arbeidsløshet på under tre prosent, mens den for eksempel hos våre svenske naboer er oppe i ti prosent. Sverige er slik sett lik resten av den vestlige verden.

Det henger likevel mørke skyer igjen etter finanskrisen, som vil gjøre de to nærmeste årene utfordrende også for oss. Krisehåndteringen, hvor innsprøyting av statlig kapital har vært det viktigste, har kostet mye. Det betyr stor gjeldsbyrde og underskudd i andre land.

Når disse underskuddene skal dekkes, vil det bli innstramninger og kutt i offentlige budsjetter. Selv om Norge takket være oljepengene ikke har slik gjeldsbyrde, vil eksportnæringen da rammes. Med vår avhengighet av internasjonal handel, må vi sikre denne næringens konkurranseevne. Krisehåndteringen er derfor ikke over. Denne gangen kan vi ikke øse av oljepengene for å klare utfordringene. Tvert om må andre virkemidler tas i bruk, i alle fall fra 2011. Det er den jobben finansminister Sigbjørn Johnsen er satt til.

Selv om det i statsbudsjettet er vedtatt en ekspansiv økonomisk politikk neste år, og Johnsen har sagt at det er i 2011 de tøffe tiltakene skal iverksettes, kommer den første testen på vår evne til krisehåndtering i løpet av våren. Da står lønnsoppgjøret for døren. Det blir en vanskelig balansegang å få til den moderasjonen eksportnæringen trenger, samtidig som noen av løftene om lønnsøkning i offentlig sektor skal oppfylles.