Parodi om skolerapporter

Artikkelen er over 10 år gammel

Rapporten reiser en vanskelig, men meget viktig debatt.

DEL

For et år siden kom en forskningsrapport som slaktet grunnskolen i Sarpsborg. Forskerne i Læringslaben mente pengebruken var høy og resultatene dårlige, og at kommunen følgelig får lite ut av kronene den putter inn i skolen. Og de trakk til og med fram høyt lønnsnivå blant Sarpsborg-lærerne som en årsak til det.

Men debatten etterpå dreide seg mer om rapporten enn om Sarpsborg-skolen. Sterke krefter, deriblant Utdanningsforbundet på landsplan og andre forskere, gikk til angrep på Læringslaben. Kritikken ble så massiv, både i Sarpsborg og andre steder, at en rapport med Læringslabens stempel knapt var brukelig til noe etterpå. Og vi kan for egen del føye til at vi ikke fant rapporten med de bastante konklusjonene på det tynne grunnlaget særlig tillitvekkende.

Nå har det kommet en ny rapport, som tegner et langt lysere bilde av Sarpsborg-skolenes tilstand. Og påstanden om lærernes høye lønn blir tilbakevist. Den rapporten vil ingen bruke noe energi på å diskreditere.

Historien om de to skolerapportene framstår som en parodi. Det er vanskelig å vite hva man skal tro på, og kanskje ville en tredje rapport gi enda et nytt bilde.

Når det er sagt, har vi ingen problemer med å slutte oss til at den nye rapporten framstår som både grundigere og mer troverdig enn den gamle. Og den reiser en vanskelig, men meget viktig debatt: Hvordan skal elevenes familiebakgrunn hensyntas når ressurser skal fordeles? Det gjelder fordeling både mellom kommuner, mellom skoler og mellom elevene ved den enkelte skole.

Vi vet at fremmedspråklige elever ofte trenger ekstra hjelp i skolehverdagen. Og vi vet at det samme ofte gjelder barn fra det vi gjerne kaller ressurssvake familier. Samtidig vet vi at Sarpsborg, og da særlig enkelte områder, har forholdsvis mange av både fremmedspråklige og ressurssvake. Dette er en viten vi må ta konsekvensene av.

Rapporten slår fast at ut fra befolkningssammensetningen i Sarpsborg har grunnskolen en stor utfordring i å utjevne sosiale forskjeller istedenfor å bevare og forsterke dem. Den utfordringen kan vi bare håpe at alle som er involvert i grunnskolen i Sarpsborg er klar for.

Artikkeltags