Gå til sidens hovedinnhold

Selvsikker og ydmyk

Artikkelen er over 11 år gammel
Lederartikkel

Å forklare at krig av og til er nødvendig for å skape fred, er ingen lett jobb. Hvis det i det hele tatt er mulig, så var det den prestasjonen USAs president Barack Obama sto for da han torsdag takket for fredsprisen.

Uansett hva man måtte mene om det faktiske innholdet i talen, og om hans politikk, kunne man ikke la være å beundre prestasjonen. Vi fikk et glimt av hvorfor han mot alle odds ble valgt til president. Det var en selvsikker, men ydmyk, fredsprisvinner vi møtte.

Men det var samtidig en politiker som var klar over at tildelingen av fredsprisen til ham er omstridt og at fallhøyden i forhold til både prisen og de politiske valgene han har gjort, er stor. Og han vek ikke unna for de dilemmaene som politikken hans innebærer – særlig i forhold til å være fredsprisvinner. Selv om det kanskje ikke er et uttrykk som passer inn i fredsprissammenheng, så gikk han i realiteten i strupen på kritikerne uten å legge skjul på at mulighetene for at han skal mislykkes for eksempel i Afghanistan, er relativt store. Han brukte historien som begrunnelse for politikken sin som «commander i chief» for to kriger. Men historien bekrefter neppe at det er mulig å krige seg fram til fred – i alle fall ikke med det resultatet man ønsker. Korea, Vietnam, og så langt Irak, er for amerikanerne sterke påminnelser om det.

Det er ikke lett å være verdenspoliti. Men som Obama selv påpekte. Tida får vise om resultatet i Afghanistan kan bli annerledes. Igjen har han oddsene mot seg, men det kan vise seg at hans dristige politikk og Nobel-komiteens dristige pristildeling vil gi resultater.