Sarpsborg trenger en markagrense

Thomas Ruud peker på spesielt tre tur- og rekreasjonsområder i Sarpsborg som er truet av utlegging av næringsareal, boliger eller vindturbiner: Kalnesskogen (bildet), Skjebergmarka og området mellom Tunevannet og Vestvannet. Ruud mener Sarpsborg kommune bør få en markagrense som er ufravikelig. (Foto: Jarl M. Andersen)

Thomas Ruud peker på spesielt tre tur- og rekreasjonsområder i Sarpsborg som er truet av utlegging av næringsareal, boliger eller vindturbiner: Kalnesskogen (bildet), Skjebergmarka og området mellom Tunevannet og Vestvannet. Ruud mener Sarpsborg kommune bør få en markagrense som er ufravikelig. (Foto: Jarl M. Andersen)

Av
DEL

Innlegg Vi sarpinger er stolte av byen vår. Noe annet ville vært en sterk underdrivelse. Sarpsborg er en by med lang historie plassert midt i et kulturlandskap som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Landskapet er sterkt preget av siste istid med endemorenen som danner raet som strekker seg gjennom hele landskapet vårt.

Vi ser dette raet tydelig blant annet i Tune, der kirka ligger midt oppe på raet og demmer opp Tunevannet. I landskapet danner raet et tydelig skille: nedenfor raet finner vi leirslettene med god landbruksjord, og ovenfor raet finner vi de berglendte åsene med skrinn åpen furuskog.

I dag er jeg dessverre en utvandret sarping som bor og jobber i Oslo. Dette gjør at jeg derimot i langt større grad følger med på hva som skjer i byen min, sammenlignet med da jeg faktisk bodde i Sarpsborg. Jeg er også utdannet med mastergrad i naturforvaltning og skriver dette leserinnlegget med faglig tyngde.

Raet har gitt oss Norges beste matjord. Her har havet stått nedenfor iskanten og gitt oss den marine leira som i dag er så næringsrik. Dette er en uvurderlig ressurs som ikke er fornybar. Gjennom årtusener fra steinalderen fram til i dag har våre forfedre bearbeidet jorda og gitt oss dagens høye kvalitet på matjorda.

Det er derfor gledelig at matjorda har fått så stor oppmerksomhet i Sarpsborg. Dette var på høy tid. Vi har i lang tid vært kritisert for nedbygging av matjord uten skrupler. Siden andre verdenskrig er Sarpsborg blant kommunene i Norge som har bygget ned mest matjord.

Som følge av at Sarpsborg har vært rik på god matjord, har også folk bosatt seg her i årtusener. Vi har Norges høyeste tetthet av helleristninger, Tunesteinen vitner om at Sarpsborg kanskje var Norges første litterære sentrum, Snorres Heims-kringla forteller om et kongerike med kongsgård på Alvim (Harald Hårfagre trengte faktisk å samle resten av landet før han klarte å erobre Alvheim til slutt i sin rikssamling) og Olav den hellige trenger ingen ytterligere introduksjon.

Sarpsborg er et eldorado for friluftsliv med områder som har særegne miljøverdier i et unikt kulturlandskap.

Thomas Ruud

En venn og arkeolog hadde utsagnet «Du kan ikke sette ei spade i jorda i Sarpsborg uten å finne noe viktig historie». Det sier noe om hvor rik byen vår er på kulturminner. Dette er dessverre svært neglisjert. Vi håndterer kun de kulturminnene vi allerede kan se, slikt som steinsirklene på Opstadfeltet eller de gamle kongsgravene på Trompeten. Det var derfor svært gledelig at de fant Gjellestadskipet ved hjelp av georadar. Dette skipet og bosettingen rundt kan nok kobles til storsamfunnet rundt Tune i folkevandringstida og merovingertida, hvor Tunesteinen står som et viktig monument i dag. Videre utbygginger i Sarpsborg må vektlegges med forundersøkelser av kulturminner.

Sarpsborg er en industriby. Som følge av dette har dessverre ikke folkehelse alltid vært like tonegivende i byen vår. Sarpsborg har derimot et enormt potensial for lavterskel folkehelse. Majoriteten av befolkninga bor i sykkelavstand på 15–20 min fra sentrum. Landskapet mot Skjeberg og våre nabokommuner er flatt og duvende, og er derfor svært godt egnet for ei sykkeltur blant hveteaksene som svaier i sommerbrisen.

Vi skal heller ikke glemme at Sarpsborg har vært målby og vil sikkert også være det i framtidige etapper av Tour of Norway. Dessverre har ikke det gitt frasparket som trengs for å gjøre Sarpsborg til sykkelhovedstaden i Østfold.

Situasjonen blir ikke bedre når det prioriteres 4-felts bilvei framfor kollektivfelt og ekspress sykkelvei fra Dondern og inn til sentrum. En firefelts bilvei hører til 60-tallets tankegang om bilismen. Det er rett og slett utdatert.

Kortreist friluftsliv er også noe som dessverre ikke er veldig kjent i Sarpsborg. Dette gjør at majoriteten av befolkninga ikke har erfart naturopplevelser og viktig rekreasjon i flotte turområder som Stikkaåsen, Buråsen, Sarpsborgmarka, Kalnes- og Visterskogen, Hafslundskogen, Skinterfjell, Skjebergmarka og Bjønnåsen.

Hvor mange kan si de har padlet i kano på Børtevannet, laget et kaffebål ved Krysstjern eller sett utsikten fra Isesjø batteri?

Vi har store sammenhengende skogsområder med utallige små og store tjern som byr på uvurderlige og tilnærmet evige friluftsverdier. Dette er aldri noe en vindkraftspark kan måle seg med. Tidshorisonten for friluftsområdene våre er noe som må vektlegges. Dette er områder som har stått tilnærmet urørt i årtusener og vil alltid være tilgjengelig for framtidige generasjoner av sarpinger om vi lar disse områdene få stå urørt.

Thomas Ruud, naturforvalter og Sarpsborg-patriot.

Thomas Ruud, naturforvalter og Sarpsborg-patriot.

Jeg vil derfor fremme forslaget om en markagrense i Sarpsborg. Byen trenger en ufravikelig grense for hvor vi ikke skal ha utbygging utover arealplaner som stadig blir oppdatert. I skog- og åkerkanten står offensive eiendomsutviklere, utbyggere og en næringsforening som kun ser potensialet for utvikling, og mangler det totale bildet i sine vurderinger.

Sarpsborg har store brakkområder som ligger tilgjengelig for eiendomsutvikling. Dette er områder som bør og skal utnyttes før vi stjeler av urørt mark. Her vil jeg rette søkelyset mot Greåker som et naturlig utgangspunkt. Greåker ligger midt mellom Sarpsborg og den andre byen, en svært sentral lokalitet som et kollektivt knutepunkt. Uavhengig av når og hvor en jernbane vil bli plassert i de to byene, vil utviklingen langs riksvei 109 være naturlig.

Utbygging av desentraliserte områder i Sarpsborg gjør oss mer avhengig av bil, sentrum vil dø ut ytterligere og vi mister uvurderlige friluftsområder og matjord.

Det ville vært en stor tragedie dersom områder som vestsiden av Tunevannet og Kalnes-/Visterskogen blir erstattet med asfalt og betong, og Skjebergmarka blir perforert med vindmøller. Dette er tre av de mange områdene om i dag er under press, men som fortsatt er tilgjengelig for friluftsliv og idrett.

Vi trenger et løft innen folkehelsen i Sarpsborg. Det billigste og enkleste er og vil alltid være: å få folk opp av sofaen og ut i naturen. Sarpsborg er et eldorado for friluftsliv med områder som har særegne miljøverdier i et unikt kulturlandskap. Ikke la kortsiktig fokus på avkastning og liberal arealplanlegging gå på bekostning av de langsiktige verdiene av folkehelse, matproduksjon, kulturminner og naturverdier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags