Deltagruppen jobber med å få folk ut i jobb og utdanning. De har lest SAs artikler om sekundærflyktninger med stor interesse, men er redd for at mange sitter igjen med et bilde av at sekundærflyktninger ikke vil jobbe; at de bare sitter hjemme og mottar penger fra kommunen.

Men virkeligheten er en annen, sier veilederne til Sarpsborg Arbeiderblad:

Det er ekstremt få som absolutt ikke vil jobbe, uavhengig av etnisitet, sier veileder Anita Røen.

Fabrikken ble lagt ned

Qali Ahmad (42) flyktet fra Somalia og kom til Norge i 2002. Først ble hun bosatt i Hemsedal kommune. I 2012 flyttet hun til Sarpsborg.

– Jeg kom til Østerdalen asylmottak i 2002 og det var så kaldt. Jeg jobbet innen kjøttindustrien på Grilstad, men fabrikken ble lagt ned og vi mistet jobbene våre, forteller hun, som også har jobbet på en bakeavdeling tidligere.

Nå hospiterer Ahmad hos Gla'kalven på Amfi Borg. Der har hun hyggelige kollegaer som snakker veldig tydelig til henne, og som sier at hun må spørre hvis hun lurer på noe.

– Jeg er veldig glad. Sjefen og kollegaene er veldig hyggelige. Det er bra å komme seg ut. Det er bedre enn å bare være hjemme, sier hun til SA.

Hun har mann og tre barn som er 10, 12 og 15 år gamle. De bor i sentrum og mannen hennes jobber på vaskeriet til Sarpsborg kommune.

Det er ikke så vanskelig å komme seg inn i det norske samfunnet, så lenge du følger reglene.

Qali Ahmad

Familien trives svært godt i Sarpsborg.

Inkluderende i Sarpsborg

– Det er hyggeligere å bo i Sarpsborg enn på fjellet. Jeg trives her og sarpingene er hyggelige. Jeg synes sarpingene er mer inkluderende, smiler hun.

– Savner du hjemlandet ditt, Somalia?

– Ja, selvfølgelig. Men vi venter på at det skal bli et rolig sted.

Ahmad kan tenke seg å komme tilbake til kjøttindustrien når hun skal komme seg tilbake til ordinært arbeid.

– Noen ganger er det lett å få seg jobb, andre ganger ikke, sier hun.

– Er det lett å skjønne hvordan samfunnet i Norge fungerer?

– Hvis du er en åpen person, er det lettere. Det er ikke så vanskelig å komme seg inn i det norske samfunnet, så lenge du følger reglene.

– Språket er nøkkelen

Men språket er ofte et stort hinder for sekundærflyktninger og andre minoritetsspråklige når de skal søke jobb.

Språkkunnskaper er nemlig ofte det første arbeidsgivere spør om, forteller veilederne i Deltagruppen.

– Språket er nøkkelen, fastslår Ahmad.

Qali Ahmad (til venstre) og Khawder Hamid Osman skjønner at mange flyktninger velger å flytte til Sarpsborg, etter at perioden i den første bostedskommunen deres har gått ut.

Anita Røen (bak, til venstre) og Berit Smedsrud forteller at de aller fleste som er innom Deltagruppen, ønsker å jobbe.

Khawder Hamid Osman (32) er opprinnelig født i Sudan, men flyktet fra Eritrea som FN-flyktning med sin familie.

Hun ble først bosatt i Gjerstad - en kommune i Agder med 2.400 innbyggere - og deretter flyttet hun til Arendal og så Sarpsborg.

Her har hun bodd i to år.

Ønsker seg jobb

– I fjor tenkte jeg på interiør, men jeg fikk ikke plass på videregående skole. Skoleassistent er også fint. Men jeg tar hva som helst, sier hun, på spørsmål om hva hun kunne tenke seg å jobbe innen.

Hun og Qali Ahmad skjønner at mange vil flytte til Sarpsborg.

De peker på at Sykehuset Østfold ligger i Sarpsborg, at vi har kort vei til Oslo og Sverige, og at det er hyggelige og inkluderende folk som bor her.

Reagerer

De ansatte i Deltagruppen lurer på hva Sarpsborg-samfunnet kan gjøre for å få kvinner som Qali og Khawder ut i jobb.

– Hva skal vi gjøre i Sarpsborg for å få damene ut i jobb? Alle vil jo bidra, sier de til SA.

De reagerte på at kommunetoppene satte fokus på sekundærflyktninger i lokalavisa.

– Dette kan være en sårbar gruppe som kanskje ikke har apparatet til å svare for seg, sier Berit Smedsrud.

– Vi vet av erfaring at ordføreren er veldig inkluderende, understreker avdelingsleder Lill Tove Meland.

– Men det blir en liten bombe med en gang man sier "innvandrer" og "flyktning". Mange mennesker er ute etter å finne en syndebukk, fortsetter Røen.

Blir også syke

– Det blir alltid noen stygge kommentarer i kommentarfeltene om at de angivelig ikke ønsker å jobbe. Det stemmer ikke at de som er hjemme, ikke vil jobbe. Jeg blir så provosert. Sekundærflyktninger blir jo også syke - ikke bare Kari og Ola Nordmann, sier Røen.

– Vi håper sakene fører til mer penger til Sarpsborg iallfall, siden det blir satt lys på, sier avdelingsleder Lill Tove Meland.

Mange av deltakerne hos Deltagruppen er sekundærflyktninger, uten at de har noe tall over hvor mange det er. Men det er kanskje noe de skal sjekke ut nå, forteller avdelingsleder Lill Tove Meland.

Deltagruppen har 106 plasser, og halvparten av deltakerne går ut i enten jobb eller utdanning. 40 prosent av deltakerne er minoritetsspråklige.

– Vi gir oss ikke før alt er prøvd. Alle bør få lov til å utvikle sitt potensiale, sier Røen.

Humør og pågangsmot

– De kommer fra land i krig, har kanskje sju unger og giftet seg da de var 13 år. Når de kommer i 50-årene skal de ut i arbeid og de har veldig lyst til å jobbe fordi barna har blitt store. Og da kan det være vanskelig å få til - selv om vi ser at det hadde vært en berikelse å få dem inn på arbeidsplassene med sitt humør og pågangsmot og erfaring. Men det er ikke alltid så enkelt å få til, sier Røen.

– Mange vil ha problemer med å komme seg til jobbintervjuer eller å komme seg ut i utprøving på egen hånd. Men med veileder så får de det til. Jeg skjønner jo at det er skremmende å gå over i en jobb når man aldri har gjort det før, sier Berit Smedsrud.

Mange av deltakerne deres er sekundærflyktninger, uten at de har noe tall over hvor mange det er.

– Det er ikke det vi fokuserer på. Kanskje er det noe vi skal undersøke litt mer, sier avdelingsleder Lill Tove Meland til SA.

– Ellers så er de et menneske som er fra et annet land. De stiller på lik linje med en hvilken som helst sarping, sier Anita Røen med anerkjennende nikk fra de andre.

– Er ikke bare å få seg jobb

Veilederne i Deltagruppen syntes også det skapte et skjevt bilde da SA skrev om en familie som er sekundærflyktninger, som uttalte "Hvis du vil ha jobb, så får du det til".

– Det er ikke så lett at du bare kan få deg en jobb hvis du vil ha en jobb. Mange av disse menneskene bærer med seg fysiske plager, traumer og posttraumatiske lidelser etter å ha flyktet fra hjemlandet sitt, sier Anita Røen.

Les saken her: Rasha (30): – Hvis du vil ha jobb, så får du det til

– Språket gjør det vanskelig; mange er analfabeter eller har ikke gått på skolen i landet de flyktet fra. Og det at de ikke får prøvd seg i arbeidslivet og dermed ikke får praksis, gjør det vanskelig. Det er heller ikke alltid man får med seg papirene sine fra et krigsherjet land, sier Røen og fortsetter:

– Vi snakker ofte om hull i CV-en, men her er det ikke noen CV en gang. Men herlighet, for en jobb du har lagt ned når du har gått hjemme med mange barn og passet på dem i 30 år!

Klarer å passe på eldre

Qali Ahmad (42) nikker.

– Jeg klarer jo å passe på eldre. Jeg har tenkt på å studere til å bli helsefagarbeider. Jeg har jobbet i barnehage også, sier hun og tilføyer:

– Det som er rart, er at det er forskjellig i Fredrikstad og Moss, sammenliknet med i Sarpsborg. I Sarpsborg trenger man fagbrev for å få jobb på sykehjem. Hvorfor er det forskjell på det i kommunene? spør hun.

De understreker hvor viktig det er å ha en jobb å gå til, og å være med i et fellesskap.

– Vi har utrolig mange gode samarbeidspartnere som mer enn gjerne tar i mot én eller flere i utprøving. Det er utrolig mange arbeidsgivere der ute som er gode, men vi lurer på om det kanskje er flere, sier Meland.

Vanskelig med stillingsannonser

Deltagruppen forteller at de har et svært godt samarbeid med Sarpsborg kommune, men håper nå - i lys av sakene om sekundærflyktninger - at kommunen kan se litt på hvordan de jobber med å få nettopp sekundærflyktninger i arbeid.

– Sekundærflyktninger bør heller ses på som en ressurs, ikke en økonomisk byrde, sier de.

– Ønsket vårt er at kommunen kunne ha ansatt flere, og kanskje senket minstekravet for språkkunnskaper, sier veilederne med spisskompetanse innen minoritetsspråklige.

– Språkkravene i stillingsannonser er noe som lukker dørene. Mange av deltakerne har lite skolegang, og vil kanskje slite med å komme opp på et B1-nivå. Kommunen burde egentlig være en spydspiss på det, sier Dag Olav Cottogni Karlson.

Egentlig skal vi være stolte av at de velger oss og at de har lyst til å flytte til Sarpsborg.

Lill Tove Meland, avdelingsleder arbeidsinkludering

– Vi har forståelse for at det er en årsak til at de har språkkravet, men vårt ønske er kanskje at de kan revurdere det, sier Meland.

– Kanskje man må ha en annen form for kommunikasjon. Man må selvfølgelig kunne lese og skrive rapporter når det er et krav, men det kan sikkert være andre arbeidsoppgaver man kan løse når det gjelder kommunikasjon uten at man må være på B1, sier Røen.

Noen ekstra tøffe arbeidsgivere

De mener det er høye krav og forventninger til arbeidstakere.

– Så har vi noen ganger tøffe arbeidsgivere som tør å se bak språkkravene, og da får vi ut deltakere i ordinært arbeid, forteller veileder Dag Olav Cottogni Karlson.

De understreker at de ikke har noen fasit på dette komplekse temaet, men de har likevel noen idéer.

– Det kunne vært fint om det legges til rette for språkopplæring på arbeidsplasser, sier de.

– Ellers har vi en ønskedrøm om at kommunen kunne opprettet et aktivitetshus hvor de som ikke har arbeidserfaring eller utdannelse for eksempel, kan opparbeide seg kompetanse og erfaring gjennom et aktivt tilbud. Der kunne minoritetsspråklige trene på språket, få erfaring, nettverk og kanskje de kunne fått barnepass mens man er der.

– Her kunne de for eksempel solgt masse nydelig mat. Å ha tilbud er kanskje en mindre kostnad på lang sikt enn å ikke ha det, sier Røen.

Derfor er det språkkrav

Årsaken til at det er krav til språk på stillinger som lyses ut i kommunen er som følgende:

– Det er den generelle økningen i kravene til tjenestene vi skal levere, som gjør at kravene til de som ansettes, øker. Det er utviklingen i samfunnet; det kommer stadig nye krav, forteller virksomhetsleder HR i Sarpsborg kommune, Julie Emilsen Bäckstrøm, til SA.

Sarpsborg kommune har gjort en vurdering på om kommunen skal ha språkkrav til stillinger som for eksempel renholdere. Da landet kommunen på at de må ha minstekrav i språk.

– Minstekravet i språk er for å sikre nødvendig opplæring av ansatte, og for at de kan lese og forstå gjeldende rutiner, og systemene vi bruker. Hvis noen – som et eksempel - skulle bli utsatt for kjemikalier, må de kunne lese kvalitetssystemene våre for å lese hva de kan gjøre, forklarer HR-sjefen.

Hun utdyper:

– Det er for å sikre både de ansatte og tjenestene våre. Skulle det starte en brann, må man kunne lese en branninstruks. Vi prøver ikke å sette urimelige krav, men må sette noen minimumskrav.

Lærer av Barne-TV

Khawder Hamid Osman har lært mye norsk av å se på Barne-TV på NRK og norske TV-serier.

Snart skal hun få prøve seg som skoleassistent på en barneskole. Hun gleder seg veldig.

– Hvis man banker på dører og spør mange arbeidsgivere, så kan du kanskje få jobb, men det er ikke alltid du er så heldig, sier Osman til avisa.

Hun bor på Alvim med mann og deres barn på 2 år.

– Jeg flyttet hit for kjærligheten og jeg har født barnet mitt her, smiler hun.

Ensom koronatid

Men å bli kjent med folk på et nytt sted under en pandemi er ikke lett.

– Jeg har masse venner i Arendal, men jeg kjenner at her starter jeg på null. Det er ikke bra å sitte hjemme, understreker 32-åringen.

Hun har fått prøvd seg i jobb i bruktbutikk og på kafé.

Tror du noen vil gå hjemme og ikke jobbe?

– Kanskje de har valgt det selv, men hvis du vil jobbe, så tenker jeg du kan få jobb, sier hun.

– De fleste som er i tiltak sier de synes de er heldige, men det er nok også mange som ikke får tilbud om tiltak, tilføyer Berit Smedsrud i Deltagruppen.

Eldre er lettere å forstå

Koronatiden har vært ensom for mange, og for de minoritetsspråklige, har pandemien betydd at de har gått glipp av verdifull trening i å snakke norsk.

– De to årene med korona har jeg vært så lei meg, for jeg har ikke fått øvd meg på språket i koronatiden, forteller Qali Ahmad.

Hva kan vi gjøre for at dere lettest kan lære dere språket?

– Snakke sakte og tydelig. Det er lettere å forstå eldre enn dem på min egen alder, for de unge snakker så fort, forteller Khawder Hamid Osman (32).

Skal være stolte

– Språk er som muskler og må vedlikeholdes. Det er i praksis eller i jobb man lærer språk best. Vi går ofte tur eller gjør arbeidsoppgaver sammen, for det er lettere å snakke når man gjør noe, forteller veilederne.

De understreker at det er viktig å ha en jobb å gå til med tanke på å ikke bli ensom og utvikle depresjoner.

– Vi lærer deltakerne at å jobbe er vanlig, og vi skreddersyr til hver og enhver. Vi har en genuin tro på dem og er støttespillere for dem. Vi har hele spekteret av folk; vi har tibarnsfamilier og analfabeter. Alderen på deltakerne nå strekker seg fra 18 til 64 år, forteller de.

– Det er en givende jobb. Vi lærer mye om mange forskjellige kulturer, og noen av oss er spesielt opptatt av deres matkultur. Noen ganger blir vi også kjent med hele familien - både ektefeller og barna. Vi opplever ofte at noen trenger hjelp fra barna med IT og språk, forteller Røen.

– Egentlig skal vi være stolte av at de velger oss og at de har lyst til å flytte til Sarpsborg. Sarpsborg er jo Norges fineste by, og skal bli Norges mest attraktive by innen 2027 - og det kommer vi til å få til med et mangfold, avslutter Lill Tove Meland.

Her kan du lese mer om sekundærflyktninger i Sarpsborg: