Sports Club Sarpsborg - et sted for kropp og sjel

Arne Grindheim, pensjonist og medlem i Sports Club Sarpsborg, gir i dette innlegget full støtte til treningssenteret i det gamle SA-bygget. (Foto: Johnny Helgesen)

Arne Grindheim, pensjonist og medlem i Sports Club Sarpsborg, gir i dette innlegget full støtte til treningssenteret i det gamle SA-bygget. (Foto: Johnny Helgesen)

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Da Borregaard flyttet sin «Opp av soffa’n»-trening fra lokaler i Rayonullfabrikken til Sports Club Sarpsborg (SCS) lokaler i SA-bygget, ble jeg med på lasset. Å trene på et senter var nytt og fremmed, men jeg var varig angrepet av treningsinfeksjonen og fant meg straks til rette. Og jeg har ikke angret ett sekund.

SCS har tilbud for unge og gamle, individuelt på apparater eller grupper i sal, med entusiastiske og flinke instruktører. Alt satt i en uhøytidelig og vennlig innramming. Alle jeg har truffet på senteret, har gitt uttrykk for sin begeistring. Selvfølgelig er det noen som har falt fra av forskjellige grunner, men slik er det i alle forhold i livet.

Nå kan det se ut som om dette flotte tilbudet nærmer seg en avslutning. Sarpsborg kommune har - som gjengitt i media - satt alle kluter til for å kaste senteret ut av lokalene.

Jeg har «skummet» meg gjennom litt av korrespondansen i saken mellom SCS og diverse aktører, og har blitt fristet til å skrive ned følgende betraktninger:

Det var en gang et treningssenter som hadde mange glade og treningsivrige medlemmer. Det hadde holdt på i mange år, og hadde funnet seg husrom høyt oppe i et avishus, hvor ingen kunne se at de var. Men da avisen flyttet ut, kom senteret på den gode ideen at nå kan jo vi flytte nedover i etasjene. Der blir det plass til enda flere medlemmer, som kan trene på enda flere måter, og vi kan sette opp navneskilt i vinduene som viser at vi er her.

Hurra, det var jo en god idé. Eller? Kanskje den store, sterke kommunen til og med ville hjelpe til med å få dette til å virke? Næringsvirksomhet, det vil vi jo ha. Og næring og industribygg er som hånd i hanske.

Ja, hvordan gikk nå eventyret videre, mon tro? Ble det som Odd Børretzen så treffende sa det i «Bygge hus blues» - «da sto i svarte klær, en statsfunksjonær, og spurte - har De løyve til å bygge her?»

Å bygge, flytte eller begge deler er alvorlige hendelser. Å glemme eller trå feil i formalitetene kan bli både skjebnesvangert - og dyrt. For det er ting å tenke på:

I en byggesak er det en tiltakshaver, som er den aktøren som ønsker å bygge eller ta i bruk et tidligere oppført byggverk.

Tiltakshaver skal forholde seg til kommunens bygningstekniske etat i den kommunen hvor tiltaket ønskes utført. Det kan ikke understrekes for mye at kommunen her er den sterke, profesjonelle aktøren.

Tiltakshaver må etablere tre klasser for tiltaket. De er Risikoklasse, Tiltaksklasse og Brannklasse. Alle har en gradering fra 1 og oppover. Kommunen skal godkjenne forslagene. De kan aksepteres eller gjøres strengere etter kommunens skjønn, uten særlig begrunnelse. Dette kan også skje underveis i søknads- eller byggeprosessen, hvis kommunen mener at forutsetningene for tiltaket er endret, også av andre aktører, og gjerne utenfor rammen av tiltaket.

Sarpsborg kommune har etablert selvbetjening for innsyn i byggesaker etter 2018, med en nettløsning som er meget brukervennlig. Her finnes lett saksnummer 16/06841, med løpenumre fra 1 til foreløpig 241, som gjelder tiltakshaver SCS (Sportsmedisinske produkter AS) fra 2016. Det minnes om at flyttingen fra 3. og 4. etasje skjedde i 2011.

En gjennomlesning av dokumentene i sak 16/06841 gir et sterkt inntrykk av at den etablerte (fastlåste) saksgangen i dette tiltaket følger ‘prosedyrene’ nevnt over.

For å komme videre, må det søkes om midlertidige og endelige tillatelser for igangsetting, bruk og ferdigstillelse. Alle disse gis - av kommunen. Søknadene må vedlegges relevante dokumenter, som kommunen kan akseptere eller avslå som ufullstendige eller mangelfulle uten særlig utdyping. Kommunen er jo naturligvis ikke den som prosjekterer tiltaket (kryptisk skrevet? - les dokumentene i saken).

Hvis man ønsker informasjon om byggesaken (tiltaket) fra 2011, må man søke om innsyn i saken på eget skjema i nettløsningen. Forsøk gjerne å få innsyn i et ukjent dokument i en sak (for eksempel sak 11/04130, som gjelder flyttingen av SCS fra 3. og 4. etasje til bakkeplan og diverse andre plan). Du bes om å legitimere deg, slik at mottaker kan registreres. Så bes du om å oppgi saksnummeret - greit nok, for man må jo vite hvilket tiltak man ønsker informasjon om. Dernest bes du om å oppgi dokumentets dato, mottaker, avsender og dokumentets innhold. Dette innebærer nærmest at du har dokumentet i hånden. Nevnte jeg ukjent dokument? Slik prosedyre er utførlig beskrevet i boken ‘Catch 22’. Vel, det kan være mange dokumenter, men da kunne man få tilbud om en fortegnelse som utgangspunkt for mer detaljert innsyn.

Jeg skulle så gjerne se at kommunen så verdien av et senter som Sports Club Sarpsborg og hva det betyr for så mange av oss som benytter senteret. Det er vanskelig å forstå at kommunen bruker sin makt til å kaste senteret ut av SA-bygget til en videre ukjent skjebne. Skulle dette være kommunens beste måte å håndtere en så viktig sak for så mange av sine innbyggere på?

Min støtte går fortsatt til SCS.

Men jeg vet ikke om jeg orker å lese mer i sak 16/06841. Jeg blir fysisk uvel av det. Når en av debattantene fjerner seg fra sak og benytter utrykk som uhøflig, respektløs og Injurierende om forsøk på å løse opp i knuten , er det vanskelig å se på slikt med entusiasme.

Hvis du vil se et eksempel på hvor enkelt en sak kan løses, selv om den er i strid med absolutte minstekrav i regelverket, kan du slå opp på sak 14/06285 og lese dokumentene under løpenummerne 58 til 61. God forståelse!

I ærbødighet for SCS og alle de livsglade menneskene på senteret:

Arne Grindheim, pensjonist og medlem i Sports Club Sarpsborg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags