(Nettavisen): Statistisk sentralbyrå (SSB) var fredag morgen ute med sin seneste kvartalsvise konjunkturrapport. Og i rapporten skriver SSB at norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig er inflasjonen rekordhøy.
– Vi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig har vi rekordhøy inflasjon, som taler for at styringsrenta skal heves relativt raskt framover, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.
– Inflasjonen er høy, og prisøkningene er mer bredt basert enn for noen måneder siden. Vi anslår derfor at Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere med 0,25 prosentpoeng både i september og desember, sier von Brasch.
Med ytterligere tre rentehevinger i år på til sammen ett prosentpoeng vil styringsrenta komme opp på 1,75 prosent, før den økes ytterligere neste år.
– Vi anslår at styringsrenta kommer opp på 2,5 prosent i 2023, for så å holdes uendret. Med dette bildet vil en vanlig boliglånsrente stige fra rundt 2 prosent i 2021 til rundt 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.
Moderat vekst
Også internasjonalt er det utsikter til at en til nå sterk vekst vil avta som følge av høy inflasjon og påfølgende høyere renter. Det påvirker norsk økonomi.
– Kombinasjonen av renteøkninger og lavere internasjonale vekstutsikter vil dempe aktiviteten i norsk økonomi framover. Derfor vil ikke høykonjunkturen vi er på vei inn i bli særlig sterk, og vi anslår en moderat vekst i årene framover, sier Thomas von Brasch.
I fjor steg prisene (KPI) med hele 3,5 prosent som følge av økte energipriser. Så langt i år har tolvmånedersveksten i KPI økt hver måned. Det skyldes blant annet ytterligere økninger av energipriser i etterkant av krigen i Ukraina.
Kjempeløft
Teknisk beregningsutvalg spådde i mars at prisene i år villeøke med 3,3 prosent, det samme trodde SSB i mars. Flere eksperter har i ettertid ment at anslaget er for lavt. Nå er prognosen en prisvekst på hele 4,7 prosent, langt over lønnsveksten. Fra mai 2021 til mai 2022 steg prisene med 5,7 prosent.
– At anslaget for inflasjonen for 2022 er justert opp med 1,4 prosentpoeng til 4,7 prosent skyldes i hovedsak at kronekursen har svekket seg og at framtidsmarkedene for elektrisitet og olje indikerer høyere priser enn tidligere lagt til grunn.
– I tillegg har prisstigningen internasjonalt på andre varer enn energivarer også økt mer enn ventet, sier Thomas von Brasch.
SSB anslår en årslønnsvekst på 4 prosent i 2022. Ettersom anslaget for prisveksten - inflasjonen - har blitt justert opp til 4,7 prosent, innebærer dette len reallønnsnedgang: Prisene øker mer enn lønningene.
Lønningene ventes å stige med ca. 4 prosent både i 2023 og 2024. Samtidig ventes prisveksten å avta, så de neste årene ligger det an til en reallønnsvekst.
Betydelig lavere vekst
I den forrige konjunkturrapporten fra mars var Ukraina-invasjonen et viktig tema. Da var spådommen at krigen i Ukraina gir betydelig lavere vekstutsikter for Norges handelspartnere. Det legger en demper på norsk økonomi.
Denne rapporten kom en snau måned etter at krigen brøt ut, mens det nå har gått 3,5 måneder siden krigsutbruddet.
Norsk økonomi ventes totalt å vokse i pr med 3,5 prosent, fastlandsøkonomien med 3,7 prosent. Det er omtrent som spådommene fra mars. I 2023 ventes den totale veksten å falle til 2,7 prosent, det samme gjør fastlandsøkonomien. Det er likevel høyere enn en normalvekst over tid.
Over 3 prosent ledighet
Når det gjelder arbeidsledigheten, ventes den å stige svakt de kommende årene, til i overkant av 3 prosent.
Dette er den såkalte AKU-ledigheten, som spør et representativt utvalg av befolkningen mellom 16 og 74 om de er arbeidssøkende. Denne ledigheten er høyere enn den registrerte arbeidsledigheten.
Det blir trolig moderat boligprisvekst i årene framover. I 2021 økte boligprisene på årsbasis med hele 10,5 prosent, men veksttakten var avtakende gjennom året.
– Økt tilbud av boliger i kombinasjon med økte renter bidrar til å dempe boligprisveksten. Samlet sett anslås det en boligprisvekst på 5,8 prosent i år. Dette anslaget innebærer at boligprisene vil øke med 1 prosent gjennom resten av året, sier Thomas von Brasch.
Det er lagt til grunn at boligprisveksten vil falle fra 2,6 prosent i 2023 til om lag 1 prosent i årene 2024 og 2025. Det betyr at boligprisene i disse årene vil stige mindre enn den generelle prisstigningen.