Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter min mening kommer bakgrunnen for busstreiken for dårlig fram. Hele bakgrunnen for streiken er en avtale med arbeidsgivere fra 2007, omtalt som bussbransjeavtale. Grunnen til denne avtalen var at bussarbeidere i lang tid var akterutseilt lønnsmessig. Før denne avtalen var det i bransjen flere tariffavtaler med ulike rettigheter. Det kunne være ulike pensjonsrettigheter, tillegg, arbeidstidsordninger og så videre. Kort fortalt ga dette den arbeidsgiver med den dårligste tariffavtalen en fordel ved nye anbud.
Det ble derfor i den nye «Bransjeavtalen» bestemt at avtalen ikke skulle gjøres gjeldende før nye anbudsutlysninger fra det offentlige. Lønnsløftet bussjåførene fortjente ville bli en for stor belastning for bedriftene, så dette måtte de ta høyde for i nye anbud. Lønnsnivået vi ble enige om var at vi skulle ligge på linje med industriarbeiderlønn. Den gang jobbet jeg i tidligere Borgbuss. I Nedre Glomma kom anbud først i 2013. Ja, du leste riktig, vi måtte vente i seks år før denne avtale kunne gjøres gjeldende for oss sjåfører ansatt i tidligere Borgbuss. Selskapet er i dag en del av Vy Buss.
- Les også: Kent (55) streiker med null kroner i inntekt: – Vi bør også ha mulighet til å leve av lønnen
Vår motpart forlangte at vi som sjåfører måtte gå gjennom et forholdsvis stort opplæringsprogram som vi måtte gjennomføre på vår fritid. Fire nettkurs hvor vi etter hvert fullførte kurs måtte avlegge en prøve, på fritiden. Ved bestått kurs fikk vi tre kroner per time per kurs.
- Les også: – Østfold Ap støtter streikeretten
- Les også: Støtteerklæring til streikende bussjåfører
Endelig var det vår tur til å ta del i den lenge etterlengtede bransjeavtalen. Vi skulle få en lønn å leve av. Alle sjåfører gjennomførte pålagte kurs i løpet av 12 til 15 måneder. Kursvarighet varierte fra sjåfør til sjåfør, men som et gjennomsnitt vil jeg tippe fem til ti timer per kurs, på fritiden.
- Les også: Bussfri terminal: – Det er trist, men det er en grunn til at vi ikke jobber
- Les også: Busstreiken: Bussavhengige videregåendeelever kan slippe fravær
De siste årene har vi igjen hatt tilbakegang i kjøpekraft. I årets lønnsoppgjør blir vi framstilt som storforlangende av arbeidsgiver. Useriøse krav og forventninger som bedriftene ikke har mulighet til å innfri. Hva mener administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO med sitt utspill? Mener han, at etter at bedriftene har tatt høyde for vår avtalte lønnsøkning, skal stikke av med pengene selv? Penger som er utbetalt gjennom anbud med det offentlige, og avtalt lønn til sjåførene gjennom bransjeavtalen. Hva skal vi som sjåfører vente på nå? Neste anbud, eller? Om en avtale ikke er verdt papiret den er skrevet på, hva skal vi gjøre uten å ty til streik? Kan vi stole på neste avtale med NHO/Spekter? Nei, du Stordrange; gå litt i deg selv og ha en viss redelighet i det du påstår i årets lønnsoppgjør, og ikke minst, stå for inngåtte avtaler før du inngår nye!
- Les også: Busstreik vil gi full stopp - også for skolebussene
- Les også: Nærmere 4.000 bussjåfører kan gå ut i streik søndag
Det er betimelig å stille spørsmål til vår oppdragsgiver i dag, Østfold Kollektivtrafikk og Viken fylke, på om bedriftene legger opp til en streik for å berike seg på økte offentlige midler? Midler bedriftene har tilegnet seg med argumentet om ny bransjeavtale i bussbransjen.
Til alle mine kolleger, i alle forbund: Stå på! Denne kampen skal vi vinne sammen!
- Les også: Grasrota streiker