Staselige bøketrær i Sarpsborg sentrum er truet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Med høstens planløse felling av fine trær friskt i minne er det på sin plass å framsnakke fire majestetiske bøketrær som er akutt truet, og risikerer med kommunens velsignelse å deise i bakken. De har stått ved grensen mellom helsehuset og St. Olavs gravlund i ro og fred antakelig cirka 200 år. De to største har en stammeomkrets på nesten fire meter. Etter mine registreringer er det kun noen gigantiske bøketrær i Hafslundparken, som så vidt overgår størrelsen av «sykehustomtens» kjemper. De største bøketrærne i Kulåsparken har en omkrets på «bare» 2,5 - 3 meter, målt i brysthøyde, slik det skal gjøres, det vil si 1,3 meter over marken.

Reguleringsplan for ny ambulansestasjon er lagt ut til offentlig ettersyn. Planen berører til sammen ni store trær, men ingen av disse er avmerket på plankartet. Bestemmelsene har ikke et ord om trær. Det betyr at trærne ikke har faktisk eller juridisk vern. Dette er underlig, enda det nettopp er reguleringsplanen, som er det viktigste verktøyet for sikring av trær. Er det virkelig slik at kommunen ikke har større forståelse, respekt og interesse for trær og ikke ønsker å beskytte disse majestetiske bytrærne?

I planbeskrivelsen, som forresten ikke har juridisk betydning, står det følgende om de fire bøketrærne jeg snakker om: «Trær kan bevares dersom disse ikke kommer i konflikt med anlagt utrykningsvei for ambulanser og at rotsystem ikke skades i byggefasen slik at hovedrøtter bevares intakt.»

Kommunens representant for «Team miljø og landbruk» har uttalt følgende: «De to store bøketrærne har selvfølgelig en viktig grøntstrukturfunksjon, men ut over det knytter det seg ikke spesielle naturfaglige interesser til trærne. Risikoen for at trærne blir påført større skader under anleggsarbeidene er vel også ganske åpenbar.»

Som følge av disse utsagnene kan jeg ikke la være å kommentere og stille noen spørsmål.

- Det er nærliggende å tolke dette som en likegyldig holdning til trebevaring?

- Er det opp til entreprenøren for eget forgodtbefinnende å ta avgjørelsen om trærne blir skadet, eller noen andre, i tilfellet hvem?

Noen ganger trengs det fagmennesker for å løse en situasjon, særlig i kommunen uten parkvesen og kompetanse i trepleie. Det hadde vært en god investering å leie inn en arborist for å hjelpe til med å bestemme hvilke av trærne som kan bevares og hvordan de må beskyttes under anleggsarbeid. Det trengs også en fagkyndig oppfølging i beskyttelse av trærne.

I tillegg til grønnstruktur generelt, som er nevnt som den eneste interesse, knytter det seg åpenbart flere naturfaglige interesser til de store bøkene: De bidrar til å dempe klimaendringer ved å ta opp CO2, renser luften, bidrar til bevaring av biologisk mangfold ved å være levested for lavarter, sopp og insekter. Et rikt insektliv vil igjen føre til et rikt fugleliv.

Bøkenes historie kjenner jeg ikke, men trær av en slik dimensjon og karakter er å betrakte som levende kulturminner som har kulturhistorisk betydning der de står som avgrensning av et annet levende kulturminne, St. Olavs gravlund. De skaper rom som markerte elementer og gir stedet et spesielt preg. Kobberaktig høstfarge og blygrå stamme gir opplevelsesmessige kvaliteter av bøketrær, som er på sitt fineste akkurat nå om våren når nye blad slipper grønt lys gjennom. De har også stor betydning i fjernvirkning, for eksempel sett fra retning Tune kirke, de kan faktisk sees helt fra kirken.

Som en kuriositet kan jeg nevne at på to av trærne vokser det et annet tre oppe i grenkløften, en rogn på den ene, og hassel på den andre. Dette er et naturfenomen som kalles flogtre. Vanligvis er det rogn som har slått rot oppe i et større tre.

Det står forresten en elegant blodbøk like utenfor plangrensen og med ett par meters avstand fra kanten av planlagt utrykningsvei. Stammeomkretsen er 3,7 meter og krona tettvokst og symmetrisk. Blodbøken har fått dødsdommen i planbeskrivelsen hvor det står at dette treet fjernes på grunn av marginale sjanser for bevaring med hensyn til anlagt utrykningsvei for ambulanser. Det er trist. Men jeg ønsker at kommunen finner ut at de andre friske kjempene i sin beste alder ved grensen mot kirkegården kan betraktes som noe mer enn besværlige elementer og lar de bli gamle. Opptil 400 år gamle kan de bli.

For meg som en tre- og skogsentusiast blir dette en interessant sak å følge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken