Da hun ba opplæringskontoret om hjelp, hadde hun ikke sett for seg at hun skulle få et tilbud med en gang.

– Det gikk mye raskere enn jeg hadde trodd. De svarte etter en dag eller to, og nå er jeg her, sier Walente.

Nå er hun på vei til å bli elektriker. Walente har vært lærling i ett år, og trives godt på tross av en bratt læringskurve.

Må lære alt

Før hun begynte som lærling i Solcellespesialisten, hadde Walente lite teknisk og praktisk erfaring. Hun kunne hjelpe bestemor hvis TV-en ikke funket, men hadde ikke byggeerfaring.

– Jeg kunne absolutt ingenting, sier hun og ler.

Det var mye å sette seg inn i, men det har gått greit, forteller hun. Walente blir stadig mer selvstendig og får til stadig mer.

– Det er ålreite folk her. Kollegaene min er tålmodige og flinke. Jeg kom med bare blanke ark, og nå lærer jeg noe nytt hele tiden. Jeg gjør mer og mer, men det er en stund til jeg kan jobbe alene, sier hun.

I løpet av lærlingtiden blir hun også lånt bort til andre bedrifter. Nå jobber hun mye med solcelleteknologi, men det gir ikke bred nok kunnskap til å bestå fagprøven, forteller hun. I tillegg må hun blant annet lære seg å henge opp lamper og legge opp nye kurser i hus.

Skiller seg ut i vennegjengen

Mange av de Walente vokste opp sammen med, har valgt helt andre karrierer. Både venner og familie jobber i stor grad med helse eller offentlige tjenester der de har mye kontakt med brukere eller pasienter.

– Mamma er sykepleier. Jeg har jobbet litt på sykehuset med service, og fått litt innblikk i hvordan det er der. Jeg tar av meg hatten for alle sykepleiere og helsefagarbeidere. Den jobben de gjør er fantastisk, men det var ikke noe for meg, sier hun.

Den unge lærlingen får mye støtte hjemme, forteller hun.

– Folk synes det er kult at jeg skal bli elektriker. Flere har sagt at de synes det er kjekt å kjenne noen som kan hjelpe til med elektrikerarbeid, sier hun.

Ønsket yrkesfag

Da hun gikk på videregående skulle Walente satse på fotballen. Senere begynte hun å studere og skulle ta en bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kommunikasjon. Faget var interessant, men karrieremulighetene var så som så, forteller hun. Walente likte ikke å se for seg en lang karriere inne på et kontor.

– Jeg ville ut og gjøre noe. I tillegg ønsker jeg et fagbrev, sånn at jeg alltid har noe å falle tilbake på, sier hun.

Ettersom lærlingtiden ikke er godt betalt den første stunden, bor Walente sammen med foreldrene.

– Alt blir bare dyrere. Jeg kunne nok flyttet, men det hadde blitt dyrt, sier hun.

I stedet sparer hun for å kunne kjøpe seg sin egen bolig i framtiden.