Stor verdiskapning i hyttebygging - hvor er kommunens politikere i denne saken?

«Skap flere arbeidsplasser, og gi trygghet for eksisterende arbeidsplasser ved å si ja til flere hytter innen etablerte hytteområder utenfor 100-metersbeltet», skriver Hans Norman A. Solberg, frukt- og bærbonde i Ullerøy, i dette innlegget. (Foto: Anna Solberg)

«Skap flere arbeidsplasser, og gi trygghet for eksisterende arbeidsplasser ved å si ja til flere hytter innen etablerte hytteområder utenfor 100-metersbeltet», skriver Hans Norman A. Solberg, frukt- og bærbonde i Ullerøy, i dette innlegget. (Foto: Anna Solberg)

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hyttebygging er noe av det mest lønnsomme Sarpsborg kommune kan tilrettelegge for. Vi snakker her om mange arbeidsplasser i byggmesterbedrifter, varehandel, landbruksbedrifter, marinaer, restauranter med mer.

For Østfold samlet sett kan hytteturismen bidra med inntil 2 milliarder årlig. Det er derfor helt uforståelig at kommunen ikke ønsker flere hytter i den kommende arealplan og kystsoneplan.

I kystsoneplanen for fylket står det: «Sett som del av reiselivet utgjør hyttene en vesentlig andel. Omtrent halvparten av alle gjestedøgn i Østfold skjer i private hytter, og dette har særlig betydning i kystsonen. Tidligere undersøkelser viser at hyttene i Østfold i gjennomsnitt benyttes drøye 100 gjestedøgn (gjester x døgn) i året. Dette er noen høyere enn landsgjennomsnittet. (TØI rapport 1155/2011). Bruken av hyttene representerer også en betydelig økonomisk omsetning. Det er anslått at det til hver hytte i gjennomsnitt for landet er knyttet et forbruk på over 50 000,- pr år. Av dette utgjør utgifter til oppussing, oppgradering og vedlikehold omtrent halvparten. En vesentlig del av dette gir seg utslag i lokal etterspørsel. For kystområdet i Østfold tilsvarer dette mellom 0,5 – 1 milliard pr år».

Tallene er gamle og basert på estimater. Min påstand, basert på et realistisk hyttebudsjett for en hytte i Skjeberg, er at forbruket tilknyttet hver hytte må ligge på det dobbelte. Det betyr at hver hytteeier legger igjen nærmere 100.000 kroner per år. Bygging av ny hytte gir ofte en omsetning for lokale firmaer på over 2 millioner kroner. Dette er en industri som mange er helt avhengig av. Det er derfor viktig at det legges ut nye tomter for å styrke denne næringen ytterligere.

Det argumenteres med at cirka 50 hyttetomter fra gammel plan blir med over i ny kystsoneplan. Det er riktig at det ikke er igangsatt prosjekter på cirka 50 tomter fra forrige arealdelplanperiode. Flere av disse områdene må ha reguleringsplan, og inntjeningen etter endt prosess er presset flere steder. Det er derfor lite trolig at alle disse vil bli realisert.

Derfor holder ikke argumentet om at 50 hyttetomter vil bli videreført i ny kystsoneplan. Ny arealdelplan skal virke til 2033. Det er en lang planperiode.

I sommer har vi sett at hyttene har vært flittig brukt, og det går mot rekordsommer for dagligvare, byggforretninger, båtforhandlere, gårdsbutikker, marinaer med flere.

I samme plan ønsker man større prosjekter med utleie i strandsonen. Det er en dårlig idé. Ut ifra informasjon fra Novasol (Selskap som formidler hytteutleie) er den norske etterspørselen begrenset fra St. Hans til 15. august. Leier man ut til feriemarkedet i Europa kan man strekke sesongen i beste fall frem til 15. september. I tillegg vil man kunne tiltrekke seg utenlandske arbeidstakere til en lavere leie i perioder.

En investering tuftet kun på utleie er ikke lønnsom. Vi ser fra Hvaler, og andre steder, at større enheter tiltenkt utleie ender som private leiligheter. Spørsmålet er hvordan Sarpsborg kommune vil behandle seksjoneringssøknadene?

Den beste måten å øke turismen på er å tilrettelegge for flere hytter. De statlige planretningslinjene forbyr bygging i 100-metersbeltet, men kommunen kan tillate fortetting utenfor 100-metersbeltet. Her er det etablerte hyttefelt med lav utnyttelsesgrad.

I disse områdene vil man kunne tilby ganske mange hytter i Skjeberg. Dette vil ikke være til hinder for friluftslivet, og være minimalt synlig fra sjøen mange steder.

Videre er det veitilgang i mange av disse områdene. Vann, avløp og strøm ligger klart. For andre hytteeiere vil det bli flere som kan dele løpende kostnader til infrastruktur. For nye hytteeiere vil det bli billigere tomter bak 100-metersbeltet. Flere vil får muligheten til å komme inn i hyttemarkedet som er en godt forankret måte å nyte ferie og fritid på.

Vi ser også at behovet for hytter er voksende, da bysentrene blir fortettet med leilighetskomplekser. Politikerne har fremdeles en mulighet for å tillate noe fortetting i forhold til ny arealplan og kystsoneplan. I plandokumentet for kystsonen i Østfold står det sitert: «Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene.» Det vil de i fleste tilfeller heller ikke være.

Sarpsborg kommune har heller ikke levert noe høringssvar til utkast til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen denne høsten. Her ser alle at andre kommuner i Oslofjord-området ønsker økt hyttebygging. Her er andre kommuner mer fremoverlent. De vet at dette gir vekst og arbeidsplasser.

Skap flere arbeidsplasser, og gi trygghet for eksisterende arbeidsplasser ved å si ja til flere hytter innen etablerte hytteområder utenfor 100-metersbeltet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken