Tirsdag skrev Sarpsborg Arbeiderblad om høy tilflytting av sekundærflyktninger til kommunen, og at dette er i ferd med å knekke kommuneøkonomien. Ordfører Sindre Martinsen-Evje, rådgiver Flemming Johnsen og økonom Bård Andersen i kommunen uttrykte alle tre bekymring over store utgifter og minimal kompensering fra staten.
BAKGRUNN:
Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg
Kjerstin Wøyen Funderud er stortingsrepresentant for Senterpartiet og sitter i finanskomiteen, hun er også én av ni politikere på Østfoldbenken. Sp-politikeren har stor forståelse for maktesløsheten kommunetoppene kjenner på.
– Artikkelen synliggjør at Sarpsborg gjennom dagens ordning får en stor belastning knyttet til bosetting av sekundærflyktninger, uten at de ekstra kostnadene dette medfører blir dekket opp av økte inntekter, sier hun til SA.
Satser på arbeid
Wøyen Funderud forteller videre at midlertidig varaordfører i Sarpsborg, Kristine Gustavsen (SV), tok opp problemstillingen rundt sekundærbosatte flyktninger og statlig kompensering i et møte med Østfoldbenken på Stortinget forrige uke.
– Jeg har stor forståelse for den krevende økonomiske situasjonen Sarpsborg står overfor, blant annet på grunn av den høye tilflyttingen av sekundærflyktninger. Slik jeg ser det er hovedutfordringen at vi ikke klarer å få primærflyktningene i fast arbeid i løpet av de fem første årene de er i Norge. Jeg håper Ap/Sp-regjeringens satsing på å få folk ut i arbeid, 1.000 tiltaksplasser, flere læreplasser og styrking av Jobbsjansen kan bidra til at flere nyankomne kan komme i arbeid og forsørge seg selv og familien, sier stortingsrepresentanten.
Wøyen Funderud mener i tillegg det er viktig å tilrettelegge for spredt bosetting, og trekker også der fram arbeidsplasser som en viktig forutsetning.
– Senterpartiet har vært opptatt av spredt bosetting av flyktninger for å legge til rette for god integrering og deltakelse i lokalsamfunnene, blant annet gjennom arbeid og frivillige organisasjoner. En forutsetning for spredt bosetting er at det finnes gode tjenester og arbeidsplasser som skaper trivsel og tilhørighet, sier hun og tilføyer:
– Jo flere som i løpet av de første årene i Norge blir i stand til å forsørge seg selv og familien, jo mindre blir belastningen når flyktningene velger å flytte til større steder slik som Sarpsborg.
– Lite treffsikkert
Den store tilflyttingen av sekundærflyktninger skaper hodebry for kommuneledelsen. Flesteparten flytter til kommunen uten en jobb å gå til og koster samfunnet store summer i snitt. Ordfører Sindre Martinsen-Evje uttrykte tirsdag stor bekymring knyttet til dette og mener at dagens inntektssystem er urettferdig og naivt.
– Dette går utover hele økonomien i kommunen og alle våre tjenester. Vi har et budsjett som ikke går opp. Inntektene øker ikke i tråd med kostnadene og det er ikke bærekraftig over tid. Det er en skjevhet her som ikke er akseptabel og som må ryddes opp i. Staten har et ansvar her og nå må vi riste dem ut av den naiviteten eller uvitenheten de operer etter, sa Martinsen-Evje alvorlig.
Stortingsrepresentant Wøyen Funderud forstår godt frustrasjonen til ordføreren. Hun forventer at det ryddes opp i når systemet skal revideres neste år. Utvalget som er nedsatt for å vurdere dagens inntektssystem skal gi sin utredning til Kommunal- og moderniseringsminister Bjørn Arild Gram (Sp) 1. juni 2022.
– Jeg er enig med Martinsen-Evje i at dagens inntektssystem er lite treffsikkert når det gjelder kommuner med store sosiale utfordringer og ulikhet i helse. Jeg har forventninger til at vi gjennom revisjonen av inntektssystemet for kommunene i 2022, klarer å vri systemet i en retning der kommuner med store sosiale utfordringer slik som Sarpsborg får dekket en større andel av de ekstra kostnadene de har til forebyggende arbeid, sosialhjelp og barnevern, sier hun.
Waagen enig med ordføreren
Også Elise Waagen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og også hun en del av Østfoldbenken, mener samarbeid er viktig for å jevne ut urettferdighetene som rammer kommuner som sliter økonomisk som følge av høy tilflytting av sekundærflyktninger.
– Jeg er helt enig med ordføreren, det må bli større rettferdighet i inntakssystemet til kommunene. Det er helt nødvendig for at Sarpsborg skal kunne tilby gode tjenester til alle innbyggerne. Her må vi i Østfold stå sammen når inntektssystemet skal til behandling slik at de faktiske utgiftene og forholdene i kommunene gjenspeiles i inntektene. Her bør også sosiale forhold tas med, fordi det påvirker tjenestene kommunene skal levere, sier hun til SA.
– En skjev tildeling
SVs stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård er også bekymret for kommuneøkonomien som følge av det han kaller en skjevfordeling til kommunene.
– Alle innbyggere er velkommen til Sarpsborg, og det er flott at byen vår vokser. Men det er klart at dette er nok et eksempel på en skjev tildeling av ressurser til kommunene, som går utover Sarpsborg og Østfold generelt. Vi har større klasseskiller og sosiale utfordringer hos oss, men får nesten ikke mer ressurser som følge av dette, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV), etter å ha lest om Sarpsborg kommunes økonomiske bekymringer knyttet til sekundærflyktninger.
Ifølge Øvstegård har SV på Stortinget foreslått å rette opp i skjevfordelingen, slik at økonomisk hardt pressede kommuner kommer bedre ut.
– SV har stadig foreslått på Stortinget å rette opp dette. Vi har foreslått en mer rettferdig fordeling av kommunetilskudd, sånn at kommuner med større utgifter til sosiale utfordringer og mindre skatteinntekter, får mer. Det vil treffe denne utfordringen godt, sier Øvstegård til Sarpsborg Arbeiderblad.
– En kommunal oppgave
Ingjerd Schou i Høyre mener det handler om å få sekundærflyktningene ut i arbeid, og å tilby rimelige barnehageplasser.
– Det er ikke vanskelig å skjønne at man ønsker å flytte til Østfold-kommuner, og særlig de større bykommunene. Imidlertid gjelder dette mer generelt, da de senere år har vært sett at tilflyttingen til større regionsentrene øker; ikke kun for «sekundærflyktninger, sier Schou.
Hun mener det er kommunene selv som må sørge for at det er jobber å gå til.
– Behovet for å sikre barn rimelig barnehageplass og voksne arbeid, er en viktig oppgave for kommunene. Dernest, en kommunal oppgave som må tilpasses omfanget. Det er kommunens oppgave å tilpasse og prioritere, og det er et arbeid som kan gi gevinster ved å få nye innbyggere i arbeid. Skulle det være særlige utfordringer må dette synliggjøres med hensyn til søkning på skjønnsmidler hos Statsforvalter, sier Schou.
Vil ha flyktningestopp til Østfold
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er dypt bekymret for situasjonen til innbyggerne i Sarpsborg. Han mener flyktningestopp til Østfold de neste ti årene er veien å gå.
– Når Sarpsborg har dobbelt så mange sekundærbosatte som normen, viser det at situasjonen ikke er bærekraftig. For mange relativt nyankomne innvandrere bosatt på samme sted er dødsstøtet for god integrering. Som følge av utfordringene vi ser i blant annet Sarpsborg, Moss og Fredrikstad har Frp foreslått flyktningestopp til Østfold de neste ti årene. Vi må rett og slett ta et pusterom og få kontroll på situasjonen om den ikke skal eskalere ut av kontroll, sier han til Sarpsborg Arbeiderblad.
– Men burde ikke alle få bosette seg der de vil?
– Det å stille krav til innvandrere synes jeg er helt legitimt, spesielt når en lever på skattebetalernes penger. For hver gang en flytter så begynner delvis prosessen med å få en integrert på nytt og det påfører store kostnader for ny kommune, sier stortingsrepresentanten.
Wiborg påpeker at det er flertallet på Stortinget som har bestemt innvandrings- og bosettingsreglene, og at staten derfor må ta deler av regningen når utgiften blir så stor som kommunetoppene i Sarpsborg skisserer.
– Når flertallet på Stortinget ønsker høy innvandring og et naivt system for bosetting, bør de også stille opp når kommuner som Sarpsborg sitter igjen med alle kostnadene. Dette vil gå ut over skole, eldreomsorg og kommunetjenester for øvrig, sier han.
Han etterlyser at det umiddelbart iverksettes prosesser for å bedre situasjonen for pressede kommuner.
– Jeg er dypt bekymret for situasjonen og tjenestetilbudet for innbyggerne i Sarpsborg om ikke regjeringen umiddelbart tar drastiske grep for å stoppe sekundærbosettingen, sier han.