Når hverdagsheltene streiker.

Da ser vi hvor viktige de er.

Mens de fleste av oss organiserte har fått en liten, men jevn økning i reallønn de siste årene, har bussekællæne gått ned.

For å si det enkelt: De får mindre mjølk for timelønna nå enn før.

Likevel har de godtatt dette.

Kjørt folk til jobb. Kjørt folk til byen. Kjørt barna våre til skolen. Og trygt hjem igjen.

Selv har de lengre dager på jobb. Selv har de mindre mat for lønna.

Uten å demonstrere. Uten å streike.

Bare kjører på. Som regel med et smil.

For de vet at yrket er både transport og service.

Når har vi nådd grensa. Slik skal det ikke fortsette.

Det er på tide at disse hverdagsheltene, disse miljøheltene får den lønna de fortjener. Og en god og trygg arbeidshverdag.

Full støtte fra oss til de streikende.

Det skulle nesten bare mangle.