Gå til sidens hovedinnhold

– Straffelovens paragraf 185 må ikke endres

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I justiskomiteen ligger det nå inne et forslag om at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skal tas inn som straffbart diskrimineringsgrunnlag i flere paragrafer, deriblant paragraf 185 om hatefulle ytringer. Dette skal behandles nå i høst, og har høringsfrist 17. september 2020. Frist for å melde seg på høring er satt til 10. september.

Paragraf 185 har en strafferamme på fengsel i inntil 3 år for å «true og forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt». Det nye forslaget som fremmes, er at ytringer som rammer noens «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk» på denne måten, nå skal omfattes av paragrafen.

I første omgang kan dette se uskyldig ut. Man kan tenke at det er riktig å sørge for at sårbare personer ikke skal mobbes. Men hvis man ser litt nøyere etter, så finner man at her ligger det en alvorlig fallgruve.

Slik loven er nå, er ingen konkrete grupper nevnt. Det nye i dette forslaget er at en bestemt gruppe tildeles en særposisjon. De skal få særlig beskyttelse.

Å velge ut en enkelt gruppe på denne måten er i utgangspunktet urettferdig i forhold til resten av befolkningen. Denne konkrete gruppa vil bli gitt en spesiell myndighet. Ved å henvise til sine følelser gis de rett til å definere hva som er hatytringer eller krenkende utsagn. Hvis for eksempel Sandra føler seg krenket, så er det Sandra som avgjør om dette er en hatytring eller ikke. Rettsapparatet har ingen myndighet til å overprøve følelsene til Sandra. Å tildele enkeltpersoner en slik rett er prinsipielt helt feil.

Vi har nå fått to seksualideologier i landet vårt. Den ene er tokjønnslæren, læren om at det i utgangspunktet kun er to kjønn, mann og kvinne. I tillegg har vi fått transbevegelsens lære. Dette er læren om seksualitetsmangfold.

Læren om seksualitetsmangfold gis i dette forslaget en særposisjon, og dette er udemokratisk og diskriminerende i forhold til tokjønnslæren.

Tokjønnslæren er transbevegelsens største utfordrer. Transbevegelsen viser ingen vilje til å akseptere tokjønnslærens rett til fortsatt å ha en plass i samfunnet. Derfor vil alle utsagn fra personer som markedsfører tokjønnslærens budskap, bli vurdert som hatytringer og krenkende utsagn. Det vil gi politianmeldelser, påfølgende rettsbehandling og straffeutmåling.

Siden det er følelsen av å være krenket som teller, er resultatet i en slik konflikt gitt. Tilhengerne av tokjønnslæren vil bli dømt og straffet. På denne måten kan transbevegelsen ganske raskt klare å kneble til taushet alle de som mener at menneskene er født som mann eller kvinne.

Utgangspunktet for endringsforslaget av paragraf 185 er å få slutt på all mobbing av transpersoner og skeive. Det som imidlertid ikke får oppmerksomhet i forbindelse med dette forslaget, er at det er et skjæringspunkt mellom mobbing og andre menneskers rett til å uttrykke uenighet i sak.

I vårt samfunn er det full frihet til å kunne uttrykke uenighet i sak. Det er dette som er ytringsfrihet. Man overlater ikke til enkeltpersoner å vurdere hva som mobbing og hva som er innenfor ytringsfriheten. Det er samfunnet og rettsapparatet som skal foreta denne avklaringen. Derfor må paragraf 185 ikke endres.

Kommentarer til denne saken