Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Dette skulle de fikset for ett år siden. Istedenfor har ingenting skjedd. De bare trenerer og trenerer med utvalg etter utvalg»
Sitatet er hentet fra Fri Fagbevegelse, der en baker og AP-medlem kritiserer regjeringens strømpolitikk. «Jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet før de fikser strømprisene» sier bakeren.
AP-medlemmet er medeier i det ansatteide Vossabakst på Voss. Bare et eksempel på at masse bedrifter sliter med høye og ustabile strømpriser. Sitatet kunne like gjerne kommet fra en sarping!
Bjørn Sigurd Svingen, leder i Fellesforbundet avd. 23 på Raufoss, oppfordrer til landsomfattende politisk streik og markeringer mot regjeringens strømpolitikk.
Industriaksjonen, der mange fagforeninger er tilsluttet, har også et engasjement mot strømprispolitikken. Industriaksjonen har satt ned en «Alternativ Energikommisjon». Industriaksjonen mener at Norge skal stå fritt til å fastsette en politisk regulert makspris på strøm, og at omsetningen av strøm skal være under statlig kontroll.
Regjeringen har også sin egen energikommisjon.
Fellesforbundet har sitt «kraftutvalg», som vil endre den nåværende strømpolitikken.
At høyrepartiene hegner om de markedsliberale prinsippene på varen strøm, får så være. Det er disse partienes politikk. Men at regjeringspartiene, med Ap i spissen skal bedrive samme politikk, skaper bare misnøye blant folk, inkludert LOs medlemmer.
Før de to siste utenlandsrutene til Tyskland og England ble satt i drift, beregnet NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) en prisøkning på 2–3 øre pr. kWt. Vi ser i ettertid en prisøkning i kronebeløp. Stortinget vedtok EUs 3. energimarkedspakke og energibyrået ACER i 2018, etter en opprivende strid og intern uenighet i AP. Likevel stemte AP for energipakka og ACER. Bare Sp, SV, KrF og Rødt stemte imot.
Nå bør en samlet fagbevegelse reagere. LO har nære fagligpolitiske bånd til AP, og bør i denne strømpriskrisa alliere seg med Industriaksjonen. Industriaksjonen har gått i bresjen. Hva med LO-toppene og de lokale LO-avdelingene? Burde ikke presset på regjeringen i denne situasjonen vært mer synlig? Noen få LO-avdelinger har markeringer mot strømprispolitikken 16. mars.
Rødt savner et større engasjement. LO er den arbeidstakerorganisasjonen som favner flest innen bedrifter og næringsliv, og som har størst innflytelse overfor AP i regjering. LO er derfor den organisasjonen som i første rekke peker seg ut til å stå for markeringer i motstand mot regjeringens energipolitikk.
Hvor befinner LO i Sarpsborg og Rakkestad seg i denne sammenhengen? Tenk om LO-medlemmer og vanlige folk i Sarpsborg hadde hatt en arena på streikedagen 16. mars, der de kunne markert sin motstand mot strømpolitikken som blir ført, og økt presset mot Støre-regjeringen. For nå skal det jo være vanlige folks tur, som Støre sier.