Kommunal- og moderniseringsminister Bjørn Arild Grams kontor forstår kommunens bekymring knyttet til mangelfull kompensering av tilflyttede sekundærflyktninger og at dette skal føre kommunen til økonomisk ruin. Han foreslår å prioritere løsninger som gjør tiltak enklere for kommunene.

For ministeren svarer statssekretær Ole Gustav Narud dette:

– Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan lykkes med de krevende oppgavene de har ansvar for, og prioritere løsninger som gir folk en bedre hverdag. Derfor har vi foreslått å øke kommunenes frie inntekter med 4,5 milliarder, som er 2 milliarder kroner mer enn Solberg-regjeringen, i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet fra vår regjering, skriver han.

Neste år skal kommunens inntektssystem revideres. 1. juni 2022 er fristen for når utvalget skal levere sin utredning til Kommunal- og moderniseringsministeren.

– Kommunenes inntektssystem ble sist revidert i 2017. Inntektssystemutvalget, som skal vurdere dagens inntektssystem og komme med et forslag til utforming av framtidens inntektssystemet, vil levere sin utredning 1. juni 2022. Jeg ser fram til å motta denne utredningen, og har merket meg synspunktene fra kommunen i intervjuet, skriver Narud.

Vi skal være fakta- og kunnskapsbasert, og gjøre det med hjerte og riktig verdigrunnlag, men vi ser at dette ikke er bærekraftig og ikke kommer til å gå. Derfor sier vi ifra.

Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg (Ap)

Går ut over alle tjenester

Forrige uke skrev Sarpsborg Arbeiderblad om ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap), rådgiver Flemming Johnsen og kommuneøkonom Bård Andersens bekymring knyttet til høy tilflytting til kommunen av sekundærflyktninger uten statlig kompensering.

Det statlige integreringstilskuddet gis til kommunen en flyktning er bosatt i de fem første årene han er i Norge. Etter dette står flyktningene fritt til å bosette seg hvor de vil, men da stanser også pengestøtten.

Dette frykter kommunetoppene at på sikt vil føre kommunen inn i økonomisk ruin.

– Dette går utover hele økonomien i kommunen og alle våre tjenester. Vi har et budsjett som ikke går opp. Inntektene øker ikke i tråd med kostnadene og det er ikke bærekraftig over tid. Det er en skjevhet her som ikke er akseptabel og som må ryddes opp i. Staten har et ansvar her og nå må vi riste dem ut av den naiviteten eller uvitenheten de operer etter, sier Martinsen-Evje alvorlig.

– Urettferdig system

Martinsen-Evje er klar på at han ønsker en revidering velkommen – og er klar for å kjempe for at Sarpsborg skal kompenseres mer.

– Hele inntektssystemet i Norge nå er urettferdig. Det er en skjevhet og urettferdighet som ikke kan videreføres. Vi skal ta vårt ansvar som kommune, men det er feil at vi ikke kompenseres for det. Det er staten som pålegger oss ansvaret og som vedtar reglene, og da må de være sitt ansvar bevisst, sier han tydelig.

– Vi skal være fakta- og kunnskapsbasert, og gjøre det med hjerte og riktig verdigrunnlag, men vi ser at dette ikke er bærekraftig og ikke kommer til å gå. Derfor sier vi ifra, tilføyer han.


Ikke politisk bestemte kriterier

Narud påpeker at alle kommuner gjennom rammetilskuddet mottar «per capita»-innskudd, altså et tilskudd per innbygger i kommunen, og at dette også gjelder sekundærflyktninger.

– For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tilbud uavhengig av alderssammensetning, antall flyktninger og andre forhold som påvirker kommunens utgifter kompenseres kommunene gjennom såkalt «utgiftsutjevning», sier han.

– Utgiftsutjevningen er basert på faglige analyser av forskjellige objektive forhold, som kommunene ikke selv kan påvirke, men som påvirker kommunenes utgifter innenfor ulike sektorer. Dette er ikke politisk bestemte kriterier. Innenfor sosialhjelp er antall flyktninger som kommunen ikke mottar integreringstilskudd for ett av kriteriene som midlene fordeles etter, fortsetter statssekretæren.

Må opp av gropen

Kommuneøkonom Bård Andersen mener at det må gjøres en stor endring i inntektssystemet for at Sarpsborg skal komme seg opp av gropen de nå har havnet i.

– Når det gjelder utgiftsutjevningen blir vi ikke kompensert godt nok til å dekke våre kostnader til sekundærtilflytting av flyktninger. I tillegg til store kostnader innen sosialhjelp, har vi også funnet en klar sammenheng mellom sekundærtilflytting av flyktninger og kostnader til barnevern, noe vi ikke blir kompensert godt nok for via kriteriene i utgiftsutjevningen. Når vi i tillegg gjennom skatt og inntektsutjevning kun mottar 94,4 % av landsgjennomsnittet, er vi allerede langt bakpå fra starten. Det blir en svart spiral. Vi skulle ha satt i gang flere forebyggende tiltak, vi skulle ha gjort mer, men vi kommer hele tiden bakpå og vi borer oss lengre og lenger ned dag for dag, sier han alvorlig.

Han utdyper at departementet og stortinget er nødt til å ta ansvar for det de tidligere har sagt om utgiftsutjevningen.

– Dyrere å drive

– Vi må faktisk bli kompensert for at vi er dyrere å drive, og da må de legge opp til at vi får mer enn 15.900 kroner per flyktning. Vi ser at dette er en så stor kostnadsdriver hos oss som også slår hardt ut fordi vi har en så stor andel av denne gruppa, og det gjør at vi merker det veldig fort og veldig hardt. I andre kommuner som er mer gjennomsnittlige, vil dette drukne mer i de andre kostnadene, sier Andersen og tilføyer:

– Målet vårt er å gjøre utgiftsutjevningen så god som mulig og at det skal være en sammenheng mellom kostnadsdriverne. De jobber ut fra at den skal være treffsikker, men for oss er den ikke særlig treffsikker. Det ser ut som de bommer grovt etter de stikkprøvene vi har tatt.

Foreslår utvidet tilskudd

Mellom 2015 og 2020 mottok Sarpsborg kommune 542 millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å bosette primærflyktninger.

Derimot oppstår det problemer når disse midlene stanser og flyktningene flytter til kommunen som sekundærflyktninger. Kommuneøkonom Andersen mener det hele kan skyldes en systemfeil.

– Det kan hende den perioden på fem år skulle strukket seg til åtte, ti eller tolv år, og at man ikke er fullintegrert etter fem år. Det kan hende at hele tilskuddssystemet fra IMDi i utgangspunktet er feil lagt opp ved at man får tilskudd for fem år, og så får man plutselig ingenting, sier han.

Les også

Fysioterapeutene Antonia og Gina fortviler over nærmere 200 på ventelista: – Folk står på trappa vår og gråter

Les også

Selvfølgelig skal flyktninger få bosette seg der de vil

Les også

Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg