(Fredriksstad Blad) Sverre ble født 6. oktober 1925 på det nordre kammerset på Prestegården i Råde, som hans foreldre Petra født Lunder og Sigurd Trandem forpaktet i perioden 1924-35, før de overtok slektsgården Hissingby mellom.

Han vokste opp som den eldste i en søskenflokk på fem: Sverre, Else, Ingrid, Gudrun og Asbjørn. Faren slapp barna tidlig til i arbeidet. Sverre har fortalt at han kjørte en stor fjærharv med tre hester foran da han bare var sju år gammel.

Mye å gjøre

Det var mye å ta seg til på prestegården. Fjøset var fullt og de hadde seks hester og folunger. En av hestene var «prestehest» inntil sogneprest Lehmann kjøpte bil på midten av 1930-tallet.

Etter folkeskolen fulgte fortsettelsesskolen i 1939-40, i det gamle bankbygget. Under krigen hjalp han til hjemme, før han fra 1945 gikk to år på Tomb Jordbruksskole.

Deretter var Sverre i Tysklandsbrigaden (1947–48) og bestemte seg etter hvert for å bli lærer. Han gikk lærerskolen på Elverum i tidsrommet 1951–55 og startet som nyutdannet lærer ved gamle Alvim skole.

Tilbake til Råde

Etter tre år skiftet han til Grålum skole, hvor han underviste frem til 1968. Da flyttet han tilbake til sin hjembygd og fortsatte med lærergjerningen. Her underviste han flere generasjoner barn.

Sverre var en trofast og dyktig lærer som var interessert i sine elever, og støttet og hjalp dem på beste måte.

I tillegg til lærerskolen tok han kristendom grunnfag, ex. phil og kroppsøvingskurs med godkjenning som svømmelærer. Han lærte mange å svømme, både i direkte og overført betydning.

Likte seg best ved «fronten»

Sverre vokste opp i et hjem preget av gudsfrykt og tillit til Gud. – Både jeg og mine søsken har fått den lykke å følge i våre foreldres spor, fortalte han meg.

Sverre var medlem av menighetsrådet, men likte seg best ved «fronten», som han sa. Han var yngresleder både på Grålum og i Missingmyra bedehus. Han var glad i å holde andakter og var fritidsforkynner i bedehus og hjem i langt over 50 år. Den tjenesten så han som et livskall. Hans fortellerglede og bibelkunnskap delte han derfor med svært mange.

Sverre var opptatt av at Guds ord skulle forkynnes klart og tydelig, og var sorgfull over utglidningen i lære og liv, i kirke og samfunn.

Ånd og hånd

Sverre var en praktiker, som brukte kropp og hender i ulikt bygningsarbeid. Blant annet bygde han en romslig familiehytte ved Elverum.

Likeledes sto kaninavl, stenarbeid og jakt høyt i kurs. I alle år holdt han seg i god form, ikke minst på sykkel, inntil balansen sviktet. Men han beholdt vitalitet og livslyst. Sjakkspill og kryssord sto gjerne på programmet.

Sverre var vitebegjærlig og hadde klare meninger, men det var takknemlighet som i stor grad preget ham. Og det var hans medmenneskers ve og vel som sto i fokus.

Familie

Sverre giftet seg med Annfrid i 1954 og ekteparet har fire døtre: Sigrun, Reidun, Jofrid og Ragnhild. Etter hvert økte familien med flere generasjoner: ni barnebarn og sju oldebarn.

Sverre gledet seg over sin store og gode familie og sto gjerne til tjeneste med en hjelpende hånd.

Sverre døde fredfullt 22. desember, etter et langt og godt liv, i tjeneste for Gud og sine medmennesker. Mange er dypt takknemlige for hans omsorg.

Midtpunkt

Våre tanker går til hans kjære Annfrid, barna, svigerbarna, barnebarna og oldebarna som har mistet sitt midtpunkt. Fred med Sverre Trandems rike og gode minne.