Nå er Coldplay i en posisjon der de uansett ville solgt mange plater. Etter «Parachutes» og «A Rush Of Blood To The Head» er mange sultefôret på mer.

Tre år har gått siden forrige soloplate. Platen ga Martin arbeidsro. Den solgte og solgte og solgte. Det var ingen grunn til å haste. Dermed fikk han også tid til å få barn med Gwyneth Paltrow og å smelle til et par pressefotografer. Blant annet.

Nå er «X&Y» i butikkene. Et typisk Coldplay-album. På mange måter slik vi hadde ventet det. Samme sound, samme lett tilgjengelige popmusikken, men denne gangen uten typiske monsterhits.

Albumet er jevnt godt hele veien. Du vil ikke føle noen form for skuffelser. Samtidig skal det sies at du heller neppe vil få noe enormt løft.

Det er godt å høre Chris Martins vokal. Det er godt å høre Coldplay-soundet. Det er godt høre poplåtene. Så langt er alt såre vel, men innerst inne må vi tilkjennegi at det gjerne skulle vært noe mer.

Likevel er det bare å belage seg på høye salgstall og solide listeplasseringer. Folk rusher til platebutikken for å sikre seg et eksemplar av platen. Med tanke på sommeren inneholder det behagelig akkompagnement til sløve sommerdager.

Coldplay har med «X&Y» ikke laget sitt beste album, men de har laget et godt album.

Anmeldt av Erling Brøndmo