Andaktsholderen som søkte etter Gud

I dagens betraktning tar pastor Terje Berg utgangspunkt i søken etter Gud, slik den ble formidlet av Anita Kristin Hagerup i «Morgenandakten» på NRK nylig. (Illustrasjon: Kawa Ahmed)

I dagens betraktning tar pastor Terje Berg utgangspunkt i søken etter Gud, slik den ble formidlet av Anita Kristin Hagerup i «Morgenandakten» på NRK nylig. (Illustrasjon: Kawa Ahmed)

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

– Jeg er 26 år, nettopp ferdig med utdanningen, og kjenner at jeg nå vil ha et annerledes halvår hvor jeg følger hjertet mitt. Jeg vil reise til ulike steder i verden, skrive, lese og – søke etter Gud.

Slik begynner andaktsholderen morgenandakten i NRK mandag 26. juni.

– Oi, dette høres spennende ut, tenker jeg, idet jeg deiser ned i godstolen for å lytte til Anita Kristin Rasiah Hagerup. Jeg blir nysgjerrig. Hvem er hun? Utdannet lærer, men tjenestegjør også som frivillig i Nidarosdomen og Vår frues kirke i Trondheim. Hun har utenlandske trekk, men dialekten er vestlandsk, og stemmen er varm, inkluderende og inderlig.

Mens jeg venter et par minutter, går tankene tilbake til barndomshjemmet på Lande, på 1950-tallet. Vi hadde kun en radiokanal her i landet, men likevel var morgenandakten tilgodesett med 20 minutter fra klokken 08.15 til 08.35. Deretter kom programposten «Fem minutter for husmødre» og «Barnetimen» – enten ved Jens Bolling, Kirsten Langbo, Amund Schrøder, Bente Brænne, Thorbjørn Egner eller Alf Prøysen.

Under andakten satt mor og mormor andektig ved kjøkkenbordet og lyttet til salmesangen og andaktsholderen, som alltid var en mann. Han leste et bibelvers, og den påfølgende forkynnelsen var tydelig og hadde substans. Når morgensendinga var over klokken 09.00 var det ikke sending før Eivind Grovens pausesignal ble erstattet med det signalet som informerte om at nå begynner formiddagssendinga, med valutakurser klokken 11.20 og været til sjøs klokken 11.25.

Tilbake til mandag morgen: Jeg ble bergtatt av den unge forkynneren, som fortsatte andakten og fortalte at en av de første destinasjonene var den greske ferieøya Samos. Derfra er det båtforbindelse til øya Patmos.

– Her, sa guiden, – her fikk Johannes sin åpenbaring etter å ha fått et personlig møte med den oppstandne Jesus Kristus. Åpenbaringsboken er den velkjente apokalypsen som er plassert avslutningsvis i Bibelen. Hun fortalte hvordan Guds ord åpnet seg for henne under lesingen og hvor viktig det er å gå litt avsides, så Gud kan tale inn i hjertene våre.

Terje Berg, pastor i pinsebevegelsen.

Terje Berg, pastor i pinsebevegelsen.

Tirsdag morgen forteller hun om besøket sitt i Castelmona på Sicilia og at hun er klar for skriveoppdrag hele uken. Men bagasjen er borte! En skikkelig nedtur. Alle notatene, PC-en. – Jeg setter meg på rommet og ber til Gud om at bagasjen min skal komme til rette, og det gjør den - morgenen etter, fortalte hun ydmykt, men sa at hun likevel brukte følgende ord i bønnen sin: – Er du borte fra meg, Gud, fordi jeg gjør så mange feil, fordi jeg har satt andre ting foran deg?

Da forteller hun at hun satte på nydelig musikk fra gudstjenester, lukket øynene. – Og da kjenner jeg det: Guds hellige nærvær fyller rommet. Den hellige ånd, Jesus og Gud min far er til stede og står rundt meg. Jeg fylles med glede, takknemlighet og lettelse, jeg føler meg omsluttet av Gud på alle kanter. Hele uken er det som om Jesus holder hånden på skulderen min og oppmuntrer meg, sier hun.

Det er sterkt - jeg kjenner meg skikkelig beveget og må i takknemlighet tørke en liten tåre.

Forventningen stiger, det er onsdag morgen - hvor er neste destinasjon, tenker jeg? Hva opplever Hagerup nå som kan bevege nordmenns hjerter? Hun er i Santiago i Chile og kjenner frykten overvelder henne - frykten knyttet til en bokutgivelse. I sekken på ryggen bærer hun med seg en stein, som symboliserer frykten for å mislykkes. Den skal hun kaste i vannet når hun er framme ved en bestemt katedral, men hun hører «styggen på ryggen», for å bruke hennes egne ord, og det er som om han sier: – Du kommer aldri til å klare det. Hva smiler du for? Du er for feig til å fullføre noe manus til noe forlag. Det kommer aldri til å bli noe av. Jeg vet hvem du er. Det blir aldri noe av deg. Bare gi opp!

Det er sterkt - jeg kjenner meg skikkelig beveget og må i takknemlighet tørke en liten tåre.

– Klumpen i halsen vokste, og smertene i kroppen økte. Jeg ropte: Gud, nå må du komme. Jeg orker ikke mer. Og med ett kjente jeg en styrke, og jeg løftet hendene i været - brydde meg ikke om noen så meg. Jeg takket og lovpriste Gud, fortalte hun.

Torsdag morgen: Andaktsholderens fjerde destinasjon var Hawaii. Mange på skrivekurset var fremmede for hverandre, men kursholderne overrumplet deltakerne: – Det er en eneste regel som gjelder her de neste dagene. Det er bare lov å bruke positive ord om seg selv og om andre mens vi er her. Andaktsholderen sier noe som er tankevekkende, og det er at hun tok med seg denne lærdommen fra Hawaii og begynte å praktisere den hjemme i Norge, og hun begynte å si gode ord til sine venner og alle hun møtte i løpet av dagen. Det viser seg at en del mennesker ikke klarer å ta imot ros og føler seg brydd og bortforklarer, enda det gjør så godt i hjertet å høre det!

Bibelen sier: «Slutt med all hardhet og hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus».

Takk for morgenandakten, Anita Kristin Hagerup.

Velsignet helg!

Artikkeltags