Gå til sidens hovedinnhold

Tilsvar til Sigmund Vister

Artikkelen er over 1 år gammel

Utbyggingen av Gaupefaret 20 Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er juridisk riktig det planavdelingen har gjort, for kommentaren om begrensninger ble ikke ført som vedtak.

Men intensjonen var klar, beskjeden var direkte, og ikke minst adressert til planavdelingens representanter på møtet. Da kan det være vanskelig for lekfolk å forstå hvorfor ikke dette blir fulgt opp når kommentarene var så tydelige som i bystyremøtet juni 2019.

Det oppfattes både ufint og urettferdig at kommunen velger å ignorere det som for alle fremmøtte fremstod som en ytring fra opposisjonen.

Et valg som gjøres til fordel for utbygger, på bekostning av naboer.

Hadde Sarpsborg vært en aktør med kunder og ikke innbyggere hadde nok flukten vært massiv, for ingen kunder hadde funnet seg i slik kundebehandling.

Som innbygger derimot, har man dessverre begrensninger, som skole, jobb og økonomi.

Hvor går grensen mellom uberettigede beskyldninger og hva man som ufrivillige nabo til et utbyggingsprosjekt i Sarpsborg opplever?

Hvis ikke naboer hadde engasjert seg hadde det med stor sannsynlighet stått en blokk på størrelse med Tune Rådhus på en eneboligtomt i villaområdet i Gaupefaret på Grålum i dag.

Som nabo står man uten erfaring i større utbyggingssaker. Man stiller som den svake part i en sak man ufrivillig blir trukket inn i. Arkitekt, utbygger og kommune har ofte samarbeidet i tidligere saker og kjenner hverandre godt fra før.

I tillegg har ansatte i arkitektkontoret tidligere vært ansatt ved planavdelingen i Sarpsborg kommune, og Sarpsborg kommune har selv vært oppdragsgiver og brukt de samme arkitektene i flere av sine egne reguleringssaker.

Som nabo har man som oftest ikke detaljkunnskap om lover, forskrifter og kommunale reguleringsplaner og det er derfor i praksis umulig å forstå rekkevidden av hva som foreslås.

Det er riktig at man som nabo kan gi høringssvar. Det ble samlet inn 250 underskrifter og sendt inn 25 høringssvar fra naboer i den første høringsrunden mot blokker i Gaupefaret.

Men høringssvarene fra naboer tas det svært lite hensyn til.

Etter høringsrunden ble faktisk prosjektet større, antall boenheter flere og lekeplassen, som skulle komme nabolaget til gode, ble borte. Stort sett alt naboer kommenterte gikk i motsatt retning.

Naboene ble hørt i så liten grad det bare var et fåtall av dem som i det hele tatt så noe poeng i å svare i andre runden.

Det var forøvrig ikke bare naboene som var kritiske til størrelse og antall boenheter i Gaupefaret. Det første forslaget var planavdelingen i Østfold Fylkeskommune sterkt kritiske til, uten at dette hadde noe å si.

I Boligpolitisk plattform, vedtatt i 2015, står det:

Det skal kreves områderegulering og stilles krav om felles planlegging for flere eiendommer innenfor et område.

I Gaupefaret 32-34, et prosjekt som består av fire store tomter, 60 meter fra Gaupefaret 20, står man nå og venter på behandlingen av Gaupefaret 20. Utbygger ønsker å bruke presedens fra Gaupefaret 20 for å kunne maksimere prosjektet tilsvarende.

Som naboer har vi lenge forsøkt å få felles planlegging av disse prosjektene, da begge vil ha stor negativ innvirkning på vårt lokalmiljø, uten noe gehør hos planavdelingen.

Eksempler hvor Sarpsborg kommune direkte hjelper utbygger:

Da første versjon av planforslaget ble lagt ut for høring beskrev planavdelingen en vegetasjonsvegg som skulle beholdes mot naboer i sitt saksfremlegg til politikerne. To måneder tidligere skrev saksbehandler en epost og bekreftet at denne vegetasjonsveggen faktisk ikke eksisterte.

I sluttbehandling av forrige versjonen beskrev utbygger blokka som 2+2 etasjer, og viste tegning av blokk med fire etasjer.

Planavdelingen skrev at det var en to etasjers blokk i saksfremlegget til politikerne. Samtidig godtok planavdelingen forøvrig at blokka teknisk sett var fire etasjer, for å gi lavere krav til uteoppholdsareal.

Parkeringshuset, i to etasjer over bakkeplan, ble beskrevet som parkeringskjeller.

Det har vært tillatt bruk av sterkt villedende illustrasjoner, selv etter at planavdelingen i Sarpsborg kommune har blitt opplyst om dette.

Gaupefaret velforening måtte faktisk få hjelp av en arkitekt til å få frem at de 3D-modellene som utbygger har sendt til kommunen var låst på perspektiv og avstand, slik at blokka ble seende langt mindre ut enn hva den ville blitt virkeligheten.

Dette fikk Sarpsborg kommune beskjed om, uten at dette har fått noen konsekvens for den videre saksgangen.

Det aksepteres altså bevisst juks med illustrasjoner og figurer, uten at det får noen konsekvens.

Utbygger får lov til å bruke tall til skoleveisanalyse fra 2012, som er før flertallet av barna som i dag bor i gata ble født.

Dette er presisert utallige ganger for planavdelingen i Sarpsborg kommune, men de gamle tallene benyttes fortsatt.

Under et møte mellom naboer, utbygger og kommunen fremstod det som om Sarpsborg kommune var utbyggers støttespiller. Gjentatte ganger forsvarte Sarpsborg kommune prosjektet mot kritiske spørsmål fra salen.

De generelle holdningene kom frem da plansjef Hege Hornnæs kunne fortelle at det bare var å forberede seg på flere blokkprosjekter i villaområder i Sarpsborg, for slike ville det komme mange av fremover.

I siste versjon av planforslaget, som nå ble godkjent i planutvalget er også tilfellet at boligtomten egentlig ikke er stor nok til å dekke kravet til uteoppholdsareal med det antall boenheter og den utnyttelsesgraden utbygger ønsker.

Dermed tillater planavdelingen at utbygger kan bygge på stolper ut i lufta for å frigjøre områder som kan regnes som uteoppholdsareal.

Det forrige politiske vedtaket var at prosjektet skulle tilpasses eksisterende bebyggelse. Og to blokker på stolper finnes det lite av på Grålum og Gaupefaret fra før av.

Det er ikke bare i Gaupefaret vi føler at kommunen hjelper utbygger på bekostning av naboer. Det har kommet mange tilbakemeldinger og forespørsler om hjelp fra folk i samme situasjon.

Sarpsborg kommune har ikke gått så langt inn i fortetningens blindgate at man ikke kan snu og gå ut igjen, men det krever at man løfter blikket og ser etter muligheter, ikke bare begrensninger og nasjonale føringer.

Sarpsborg kommune burde ta inn over seg at det er konkurranse om attraktive innbyggere, og dermed gå inn for å gjøre byen til et sted man ønsker å slå seg ned. Dette gir varig verdiskapning.

Utbygging og fortetning er en gevinst byen bare kan hente en gang.

Kommentarer til denne saken