Terningkast 4: Lettsvelgede Blues Pills

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Svenske Blues Pills fikk æren av å dytte i gang hovedscena på den tredje utgaven av Tons of Rock. Eventuelle blå tårer forsvant i fint duskregn.

DEL

Picture perfect rocknostalgi kan gjerne gjøres av svensker. Blues Pills er nok et bevis for at ingenting overlates til tilfeldighetene når bestemte epoker skal bringes til liv hos broderfolket.

Frontet av sangerinnen Elin Larson tar Blues Pills reisen 40-45 år tilbake i tid, samtidig som man forflytter seg mange tidssoner, til San Fransisco. Da Janis Joplin var i live, slengbuksene slengte på det videste og da bluesrocken til Fleetwood Mac og Big Brother & the Holding Company var det hippeste av det hippe.

Blues Pills ble dannet for fem år siden i Örebro, og har lykkes med å bygge opp en solid fanskare allerede. Bare på bakgrunn av et album og noen EPer.

Frontkvinne Elin Larsson har alle faktene som hører til faget, hun stiller barbeint og hun har freeze-frame-studert Janis bevegelser ved og med mikrofonstativet. Bare svensk-engelsk uttale avslører at Elin ikke har vokst opp i Haight-Asbury.

I et førti minutters sett, som tro til epoken de etterligner, var sjemmet av grøtete lyd til å begynne med, bet vi oss merke i sangene "Ain´ no change", "Astralplane" og avsluttende "Devil Man". Servert med mucho guts i stemmen av Elin Larson, som i vesentlig grad bar forestillingen. Vel blåst!

Artikkeltags