– Uforsvarlig jakt på kritisk truet art

Foto: Heiko Junge, NTB

Foto: Heiko Junge, NTB

Av

Det er helt uakseptabelt at myndighetene tillater å skyte ulver i stabile familiegrupper innenfor ulvesonen, mener Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

DEL

Ulvedebatten Denne jaktsesongen har myndighetene tillatt skyting av inntil 41 ulver i Norge. Jakta går hardt ut over stabile familiegrupper. Heller ikke i ulvesonen er ulvefamiliene trygge. Dette er en helt uforsvarlig forvaltning av en kritisk truet art.

Ulven er fredet og står som kritisk truet på den norske rødlisten. Likevel blir store deler av ulvestammen vår skutt hvert år. Siden 1. januar 2020 er det kjent drept 37 ulver i Norge. Og denne jaktsesongen er intet unntak. Hittil i år er det skutt 14 ulver. Totalt er det gitt tillatelse til å felle 43 ulver i Norge denne jaktsesongen.

Til tross for klager fra Naturvernforbundet og flere andre miljøorganisasjoner ble det også åpnet for jakt inne i selve ulvesonen, hvor ulven skal ha forkjørsrett. I alt femten ulver i de to familiegruppene i Kynna og Aurskog skal skytes. I tillegg har miljømyndighetene gitt lov til å skyte 27 ulver utenfor ulvesona, langt flere dyr enn det som faktisk finnes der.

Ulvesonen utgjør knappe 5 prosent av Norges landareal og det er på dette lille arealet ulven skal få leve. Det er helt uakseptabelt at myndighetene tillater å skyte ulver i stabile familiegrupper innenfor ulvesonen. Dette er forutsigbare familiegrupper som er avgjørende å spare om vi skal sikre ulvens framtid i Norge. Selv om myndighetene har brukt store pengesummer på forebyggende tiltak for å skille rovdyr og beitedyr i ulvesona blir likevel to ulvefamilier skutt.

Sesongens jaktkvote utgjør en stor andel av ulvene som finnes i Norge. I den siste bestandsrapporten fra 1. juni 2020 ble det påvist 56 helnorske ulver. I tillegg kommer 24-25 norske ulver som lever i grenseområdene og oppholder seg både i Norge og Sverige, til sammen 80-81 norske ulver. Av disse skal mer enn 40 skytes.

Det ble registrert seks helnorske familiegrupper og fem grenseflokker som teller 50 prosent, det vil si totalt 8,5 familiegrupper, men en av disse familiegruppene (Letjenna) ble skutt allerede i januar 2020.

Sverige har mer enn 350 ulver og 36,5 familiegrupper. Der er det vedtatt jakt på fire av de 36,5 familiegruppene, noe som utgjør omkring 10 prosent av familiene. I Norge skytes nesten 30 prosent av familiegruppene av en betydelig mindre delbestand.

Den totale jaktkvoten omfatter omkring halvparten de ulvene i Norge. Dette er en helt uforsvarlig forvaltning av en kritisk truet art som også er fredet av Kongen i statsråd. Naturvernforbundet mener dette er i strid med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og stortingsforlikene om norsk rovdyrpolitikk.

Bernkonvensjonen har som mål å sørge for bevaring av ville dyr og planter og deres naturlige leveområder, i tillegg til å fremme europeisk samarbeid over landegrensene innen disse temaene. Mange arter og leveområder er truet i Europa. For å sikre at disse ikke går tapt, skal Bernkonvensjonen sikre at det tas spesielle hensyn til dem.

Konvensjonen legger til grunn at hvert enkelt partsland har ansvar for å sikre levedyktige ville bestander av de artene som omfattes av liste II (dyr), blant annet ulv og fjellrev. Den sier blant annet at skyting skal være aller siste mulighet når andre metoder er forsøkt for å hindre skade.

Ifølge naturmangfoldlovens paragraf 5 er målet at «artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». Loven legger også klare føringer for moderne naturforvaltning gjennom at det skal sikres et godt kunnskapsgrunnlag (paragraf 8) og at føre var-prinsippet skal beskytte natur (paragraf 9).

Stortingsforlikene har forutsatt at både at naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen følges og sier i tillegg blant annet at «rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte».

Ulven er allerede sterkt marginalisert i naturen med et knøttlite leveområde, ulvesonen, som utgjør bare 5 prosent av Norges landareal. Skyhøye jaktkvoter fører til at altfor mange dyr fra en svært liten ulvebestand blir drept. Biologisk sett består ulvebestanden av så få individer at den ikke er levedyktig. I tillegg drives det krypskyting av ulv og mørketallene har også negativ innvirkning, ifølge forskerne. I tillegg er bestanden sterkt preget av innavl. Det er vel kjent at det hovedsakelig er to metoder som kan redusere graden av innavl i små bestander:

1) få inn og bevare genetisk viktige individer og deres avkom

2) øke antall dyr i bestanden

I Norge gjør vi det stikk motsatte: Vi øker jaktkvotene og reduserer ulvens livsbetingelser. Det er en skammelig ulvepolitikk norske politiker og miljømyndigheter fører!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken