«Ap styrer nok ikke i 102 år til»

MISTER DET EN GANG: Frank Aarebrot tror ikke Sarpsborg Arbeiderparti klarer å holde på makten i 102 år til. FOTO: Berit Roald , NTB

MISTER DET EN GANG: Frank Aarebrot tror ikke Sarpsborg Arbeiderparti klarer å holde på makten i 102 år til. FOTO: Berit Roald , NTB

Artikkelen er over 4 år gammel

Hva gjør det med et lokalsamfunn at ett parti har makta i 102 år?

DEL

– Arbeiderpartiet styrer ikke Sarpsborg i 102 år til. En eller annen gang mister jo partiet hegemoniet, sier professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

Han legger imidertid til:

– Men jeg tror ikke det skjer i år.

Ett av tre må skje

Aarebrot mener én av tre ting vil skje det året et maktskifte finner sted.

– Dersom Ap gjør et svært dårlig valg nasjonalt, kan det påvirke nok lokalt.

– Et annet alternativ er at partiet rystes av en eller annen voldsom skandale. Det skjer jo i politikken innimellom. Men styrer man noenlunde greit, og kommunen utvikles noenlunde i riktig retning, så skal det mye til for å bryte et så langt hegemoni, sier Aarebrot.

Mottrendsvalg

Han lanserer et tredje alternativ som har inntruffet der hvor langvarige hegemonier har blitt brutt – et såkalt mottrendsvalg.

Det kan være usunt, men må ikke være det

Frank Aarebrot, Professor

– Vi har sett eksempler fra andre Ap-styrte kommuner på at absolutt alt av andre partier, fra SV til Høyre har gått sammen for å vippe Ap fra tronen, forteller han.

Dette er imidlertid mer vanlig i mindre kommuner, forteller han.

– I en relativt stor by som Sarpsborg er ikke det så sannsynlig, ettersom det ideologiske grunnlaget ligger sterkere forankret i de ulike partiene.

– Er det usunt for et lokalsamfunn at ett parti styrer så lenge?

– Det kan være det. Men det må ikke nødvendigvis være slik. Får man et klima hvor alt i praksis avgjøres på gruppemøter til et parti, og de andre partiene føler de egentlig ikke er med i saksbehandlingen, så kan det være usunt. Men klarer man å få en bred diskusjon, og en åpen god behandling av sakene, så behøver det ikke være usunt, sier professoren.

– Dette handler om hvordan det ledende partiet forvalter styringstradisjonen de har opparbeidet.

Lav valgdeltakelse

Forsker Yngve Flo ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen mener det kan være en sammenheng mellom Sarpsborgs lave valgdeltagelse og den langvarige Ap-dominansen.

– Vi vet at valgdeltagelsen er større der det er jevnere mellom partiene, og hvor utfallet ikke er gitt, sier han.

Aarebrot er enig.

– Lav valgdeltagelse henger helt klart sammen med ett partis dominans. Mange som ønsker et skifte kan fort få «det hjelper jo ikke uansett-følelsen, og la være å stemme, mens mange Ap-sympatisører lar kanskje også være, fordi man tenker at «vi vinner jo likevel».

Mekanismen er selvforsterkende

Dess lengre tid det går før det blir et maktskifte, dess vanskeligere blir det å vippe det ledende partiet av tronen, mener Anders Todal Jensen.

– Det har nok en tendens til å bli en selvforsterkende mekanisme, når et parti har hegemoni over lang tid, sier statsviteren til SA.

Som forskerkollegene Aarebrot og Flo peker han på at valgdeltagelsen blir lavere der hvor ett parti dominerer stort, og han peker også på flere faktorer som bidrar til hegemoniet.

– Partiet som er dominant har ofte en del fordeler i utgangspunktet, gjerne med mer ressurser i valgkampen enn hva opposisjonen har.

– I lokalsamfunnene har heller ikke pressen de samme ressursene som de store mediene, og går nok makta mindre kritisk etter i sømmene, sier statsviteren.

Artikkeltags