90.000 kr til Varteig-historien

KULTURREGISTRERINGER: Det er et imponerende arbeid Varteig Historielag har gjort med registrering av kulturminner. Nå har de fått 90.000 kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Fra venstre: Oddveig Nilsen, Ingrid Kullerud, Audun Øgrim (Sparebankstiftelsen DNB) og Kari Lunde.

KULTURREGISTRERINGER: Det er et imponerende arbeid Varteig Historielag har gjort med registrering av kulturminner. Nå har de fått 90.000 kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Fra venstre: Oddveig Nilsen, Ingrid Kullerud, Audun Øgrim (Sparebankstiftelsen DNB) og Kari Lunde. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

90.000 kroner har Varteig Historielag fått fra Sparebankstiftelsen DNB.

DEL

Siden 2009 har historielaget vært svært så aktive i registreringen av nyere kulturminner i Varteig. Nå er arbeidet med delen Ovaskogs som er området nord for Varteig kirke, ferdig kartlag.

300 kulturminner

Over 300 kulturminner har historielaget funnet, og merket med GPS-koordinatorer. Nå skal 94 av kulturminnene bli merket med skilt, og det er til dette Sparebankstiftelsen DNB har stilt opp med penger.

– Uten disse pengene hadde vi ikke hatt råd til skiltene. Hvert av skiltene kommer på rundt 800 kroner, forteller lederen av historielaget Oddveig Nilsen.

Det er kulturminner som tidligere husmannsplasser, fraflyttete småbruk, boplasser, mineraluttak, fløting, uttak av torv, vertshus, vaskeplasser i elva, sommerfjøs, danseplasser og skibakker for å nevne noen av de mange kulturminnene som er kartlagt. Det er «nyere» kulturminner fra slutten på 1300-tallet til rundt 1950 de har konsentrert seg om. De fleste funnene er fra 1800-tallet.

– Fortidsminner fra steinalderen, gravhauger og andre slike minner har ikke vi registrert. De er grundig kartlagt tidligere, forklarer Nilsen.

Varteig delt i tre

Gamle Varteig kommune er delt i tre – Ovaskogs, Østskogs og Neaskogs – der kirken er punktet der delene møtes. Det er området Ovaskogs som nå er ferdig, mens en er rundt halvveis i områdene Neaskogs og Østskogs. I disse områdene vil det mest sannsynlig bli funnet enda flere kulturminner enn det en har gjort i Ovaskogs, men når en blir ferdig har Nilsen ingen formening om.

– Alt gjøres på dugnad, og nå må vi jobbe med å få litt mer fart i arbeidet, sier hun.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er for å sikre historien for ettertiden. Barna som nå vokser opp kjenner ikke til disse plassene og kulturminnene, sier Ingrid Kullerud.

– Med kart, GPS-koordinatorer kan dette bli fine søndagsturer for familier og ikke minst kan det brukes av skolen, legger Nilsen til.

Artikkeltags