– Dette er alvorlig. Fortsatt handler likestillingskampen i Norge om kjønn og lønn, mener leder for Sykepleierforbundet i Østfold, Karen Brasetvik.

Statistisk sentralbyrås nylig publiserte likestillingstall fra 2013 avdekker store forskjeller både blant kommunene i Østfold og mellom kjønn.

Andelen kvinner med høyere utdannelse ligger på drøyt 23 prosent i Sarpsborg. For menn er tallet 18 prosent.

For begge kjønn havner Sarpsborg et godt stykke bak på utdanningsfronten sammenlignet med de fleste andre kommuner. I Halden og Moss ligger den på nærmere 28 prosent for damer og litt over 20 for menn.

Likevel er bruttolønnen veldig mye høyere for menn i Sarpsborg. Mens bruttoinntekten er på 412.600 kroner for menn er den på bare 288.300 for kvinner. Begge kjønn taper for øvrig lønnsterreng til de fleste andre Østfold-kommunene.

At mange kvinner fortsatt velger typiske kvinneyrker, som sykepleier og lærer, bidrar til å øke forskjellene, tror Brasetvik.

– Jo flere damer som kommer inn, desto mer synker statusen og lønna går ned. Dette viser forskning tydelig, sier lederen i Sykepleierforbundet.

Vil ha en profesjon

Sykepleierstudent Madelen Furuseth fra Sarpsborg synes lønnsgapet mellom sykepleiere og ingeniører er provoserende.

– Jeg vet at jeg har valgt den bachelorgraden som er blant de dårligste betalte, sier 25-åringen fra Ise.

Ifølge Brasetvik er lønnsgapet mellom sykepleiere og ingeniører i privat sektor på hele 150.000 kroner. Utdannelsen er like lang for begge.

– Det er synd at det skal være slik i 2015 at det skal være store lønnsforskjeller i typiske kvinne- og mannsyrker med like lang utdannelse, sier Furseth.

Hun mener lønnsforskjeller kan sende et feilaktig signal om at noen yrker er mer verdifulle enn andre.

– På en måte er det ufattelig at det ikke er blitt større grep for å utjevne slike lønnsforskjeller, sier hun.

Brasetvik er helt enig i det.

– Vi kan ikke akseptere så store lønnsforskjeller. Lønnspolitikken må endres. Dette handler om å verdsette damene like mye som menn, sier hun.

Men det var ikke på grunn av lønnen at Madelen Furuseth valgte sykepleieryrket.

– For meg er det viktig å ha en profesjon – ikke bare være ansatt et sted. Jeg vil stå opp hver morgen og gå til en jobb som gir meg mening. Yrket skal ikke bare gi meg penger på kontoen, sier hun.

Da hun ble mamma for to år siden, ble det ekstra viktig for henne å få fullført en høyere utdannelse.

– Jeg vil at sønnen min skal ha en mamma som har en utdannelse og en trygg jobb. Jeg vil være veldig bevisst på å gi ham god selvtillit og selvfølelse slik at han skal føle seg trygg på at han vil klare å ta en god utdannelse når han blir stor.

Madelen Furuseth har alltid hatt en drøm om å bli sykepleier. Etter et år med statsvitenskapsstudier og noen år med arbeid, blant annet i butikk, søkte hun seg inn på sykepleierutdanningen i Fredrikstad.

– Jeg oppsøkte Karrieresenteret før jeg bestemte meg for å søke. Det er flott at Østfold fylkeskommune har et slik tilbud, sier hun.

Selv om yrkeslivet i Norge fortsatt er veldig kjønnsdelt, er kvinnene i ferd med å få opp øynene.

– De flinke jentene velger nå litt annerledes. Både advokat- og legestudier er nå i ferd med å overtas av jentene. Det er bra, men samtidig øker jo behovet for nettopp sykepleiere og lærere. Hvem skal fylle det tomrommet da? undrer Brasetvik.

Hun synes kommunene har gjort gode tiltak for å øke lønnen til sykepleiere.

– Men dette klarer ikke kommunene å gjøre alene. De store løftene må skje sentralt, sier Brasetvik til SA.

Påvirkes av foreldrene

Espen Nøklebye Evensen, regiondirektør i NHO Østfold, mener det at kvinner og menn generelt sett fortsatt arbeider i ulike yrker og næringer, er hovedårsaken til lønnsforskjellene mellom kjønnene.

– Slik er det også i vår region. Samtidig vet vi at andelen kvinner som jobber deltid er betydelig større enn andelen menn. Det gir seg også utslag i inntekten, sier han.

Regiondirektøren har ikke noe entydig svar på hvorfor færre sarpinger tar høyere utdannelse enn innbyggerne i nabokommunene.

– Men generelt påvirkes barnas utdanningsambisjoner fortsatt i sterk grad av foreldrenes utdanningsnivå. Her ligger Sarpsborg litt etter Fredrikstad og Moss.

– Kan det ha en sammenheng med at Sarpsborg ikke lenger har høyere utdanningsmuligheter?

– Nei, jeg mener man er på et blindspor hvis man mener sarpinger har et dårlig høyere utdanningstilbud med 30 minutter reisetid til to høyskolecampusene på Kråkerøy og Remmen og 50 minutter til NMBU på Ås, svarer Evensen.