Verdien av offentlig sektor

Av
DEL

Staten og koronaI et innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad anklager Lars Kolbeinstveit, rådgiver og filosof i Civita, meg for å tegne en uriktig og «falsk» motsetning mellom stat og marked, så vel som mellom etikk og økonomi. Jeg blir forskrekket når filosofer ordlegger seg som om de har fasitsvar på hva som er rett og uriktig - i dette tilfellet også hva som er falskt - særlig når økonomi er en del av det sannheten de forfekter.

Økonomi viser seg gang på gang å ikke være det mest eksakte vitenskapen. Det er heller ikke filosofi. Innlegget minner meg om en annen filosof, Henrik Syse, som har fått det for seg at han er utstyrt med en etisk varsellampe som lyser når han beveger seg inn i det etisk uakseptable.

Nå er ikke Civita - som definerer seg som en liberal tankesmie med et ideelt mål - helt enig med seg selv når det gjelder forholdet mellom stat og marked. Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet at det norske systemet alltid har vært en blanding mellom stat og marked og at dette blandingsforholdet er preget av stadige motsetninger.

Jeg mener at når det er signaler eller forhold som tilsier at endringer i dette blandingsforholdet går i statlig favør, at tilliten til og avhengigheten av det offentlige øker, skaper det en form for engstelse hos markedsfundamentalistene, men også hos statskritikerne i Høyre.

Nå har vi en slik situasjon. Pandemien har vist at vi er mer avhengig av en sterk og velfungerende stat for å stå imot kriser enn mange trodde. Derfor tar en av Høyres ledende ideologer, Torbjørn Røe Isaksen, et oppgjør med sin egen markedsliberale fortid og stjeler venstrebevegelsens klær. Derfor prøver Civitas leder, Kristin Clemet, å få rettet oppmerksomheten mot den innsats som de private bedriftene gjør under pandemien. De fortjener også å bli klappet for, mener hun. Derfor er det viktig for Civita i denne kritikken av mitt innlegg om koronaen, marked og staten, å legge vekt på at noen i nyere forskning av Adam Smith, påstår at han mente at en sterk stat var en forutsetning for en velfungerende markedsøkonomi.

Adam Smith blir i Kollbeinstveits innlegg renvasket for statsfobi med to eksempler: rettsstat og konkurranseregler for å forhindre monopol. Hans rettsstat skulle beskytte eiendomsretten og inngåtte kontrakter. Viktig for dem som hadde eiendom og inngikk kontrakter. Ikke mange av dem i 1776. En sterk stat for markedskreftene. Ikke primært for folket.

Det finnes ingen absolutter. Ei heller i etikken. Akkurat nå foregår en diskusjon om det er Sveriges eller Norges behandling av pandemikrisen som er mest prisverdig og etisk riktig. Sverige har lagt mer vekt på «økonomiske betraktninger». Norge har prioritert helse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags