Da jeg var liten, tok bestefaren min, som var vannkraftingeniør i Hafslund, meg med til Vamma kraftverk i Østfold. Han viste meg at noen av turbinene i kraftverket var fra rundt 1914, altså fra vannkraftens barndom. Nesten et halvt århundre senere var jeg tilbake i den samme turbinhallen, og der sto de samme turbinene jommen fortsatt og produserte strøm. Solid ingeniørkunst, med andre ord. Men gamle er de jo, og i Vamma har de nettopp fått et helt nytt kraftig aggregat som kan erstatte mange av de originale. Svært mange kraftverk har imidlertid ikke kunnet gjøre det samme.

Norge som industrinasjon ble til fordi vi temmet fossene og elvene og gjorde dem til motorer for vekst og velstand. Rikelig, ren og rimelig kraft har vært et uvurderlig gode for både forbrukere flest og for vår store kraftkrevende industri.

Anleggene våre er godt vedlikehold, men mange nærmer seg nå sin tekniske levealder. Ny teknologi vil kunne hente mer kraft ut av allerede utbygde kraftverk, noe som ville være klart samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når det likevel ikke skjer, er det fordi dagens skatteregime ikke gjør det tilstrekkelig lønnsomt for vannkrafteierne å foreta denne oppgraderingen. Dette skjer samtidig som mange vindkraftprosjekter rundt omkring i landet har blitt svært kontroversielle. Vindkraft har på sin side blitt underlagt et langt gunstigere skatteregime enn vannkraften.

Energibransjen har lenge påpekt dette misforholdet, og anbefalt oss å øke friinntekten for vannkraftselskaper slik at det blir lønnsomt å gjennomføre tekniske oppgraderinger, samtidig som vannkraften selvsagt fortsatt skal betale grunnrenteskatt. Det er grunnrenteskatten som sikrer størsteparten av de inntektene havner i felleskassa. Nå vil Arbeiderpartiet samle et bredt flertall på Stortinget for endringer som vil kunne utløse helt nødvendige oppgraderinger.

Norge skal som verden forøvrig gjennom et grønt skifte, og vi kommer til å trenge mye mer elektrisk kraft når den halvparten av vår samlede energimiks som fortsatt er fossil skal erstattes med ren energi. Energieffektivisering vil bidra en god del, men langt fra nok.

Forskere ved NTNU anslår at vi kan få 11–15 prosent mer kraft ut av vannkraften ved å oppgradere og utvikle eksisterende anlegg. NVEs og bransjens egne anslag er noe mer nøkterne, men det er uansett enighet om at det ligger et uutnyttet potensial her.

Regjeringen har så langt motsatt seg å øke friinntekten, men det hjelper lite hvis Arbeiderpartiet samler opposisjonen i en felles front som sikrer en skatteendring i budsjettprosessen nå i høst. Den betente debatten om vindkraft har gjort at vannkraften nå får den positive oppmerksomheten den alltid har fortjent.

Så erkjenner vi også at å oppgradere eksisterende vannkraft ikke alene vil tilfredsstille våre fremtidige kraftbehov. Det vil også være behov for nye, fornybare kilder i tillegg, som vind- og solkraft. Men det er på høy tid at vi høster den lavthengende frukten som ligger i å oppgradere vannkraftverkene våre. I tillegg må vi sikre et skatte- og konsesjonsregime for vindkraften som både sikrer at en større del av inntektene kan bli liggende igjen lokalt, at viktige naturhensyn ivaretas bedre, og at kommuner og lokale interesser blir mye bedre involvert i nye utbygginger.

Arbeiderpartiet vil utvikle Norge som energinasjon, og tenke helhetlig i kraftpolitikken, slik at man i mye større grad ser ulike energikilder, så vel som nettutbygging, i lys av dagens og fremtidens behov, både lokalt og nasjonalt. Da er det å sikre at vi får maksimalt ut av de utbyggingene som allerede har funnet sted, et godt sted å starte.