… og ikke bare prate om den i festtaler og i valgkampsutspill.

Det er uten tvil behov for en ny kurs i Sarpsborg. Her i SA kunne vi 29. mars lese at Sarpsborg nå er den byen med høyest andel barn som vokser opp i fattigdom. En femtedel av alle barna i kommunen vår lever i familier med vedvarende lav inntekt. I tillegg til dette er det mange som lever i relativ fattigdom selv om familien har inntekter over grensa for å komme på denne lista, som Sarpsborg altså «leder».

I Norge i dag så kan man si at det er å leve i relativ fattigdom at man ikke kan delta på de samme fritidsaktivitetene som klassekameratene, ikke råd til å ha bursdagsselskap, ikke ha råd til ferieturer, med mer. Det er selvfølgelig sånn at fattigdom i andre land ofte kan være noe helt annet - at man ikke har tak over hodet eller nok mat. Allikevel mener vi det ikke er en unnskyldning for ikke å gjøre noe at det finnes andre her i verden som er «enda fattigere».

Etter vår mening så må fattigdomsbekjempelse prioriteres vesentlig høyere enn det gjøres i dag. Det er en politisk prioritering i budsjettarbeidet og vi har vist at en ny kurs er mulig med våre forslag til budsjettendringer de siste åra.

Alle politiske saksfremlegg i Sarpsborg kommune avsluttes med en oppsummering fra Kommunedirektøren av konsekvensene for henholdsvis kommuneøkonomi, miljø og folkehelse relatert til den aktuelle saken. I Rødt operer vi i tillegg med en konkret konsekvensanalyse om hvordan den aktuelle saken påvirker fattigdom og forskjeller i Sarpsborg. Det er tidskrevende å lage disse konsekvensanalysene, men vi velger å gjøre det for å sikre at vi hele tiden har standpunkter i sakene som bidrar i riktig retning i disse kolossale samfunnsproblemene.

I den nevnte artikkelen ramses det opp noen tiltak som lindrer konsekvensene av å leve i fattigdom. Det er vel og bra, og Rødt støtter sjølsagt disse tiltakene. Men det er langt i fra nok. Samtidig som ordføreren viser til gratis fritidstilbud og utlån av utstyr så bedriver Sarpsborg kommune og flertallet av partiene med en praksis der familier som lever på sosialhjelp blir fratatt barnetrygden.

Det ar altså sånn at alle barnefamilier i Norge får barnetrygden. Likt for alle, uansett om du har ei beskjeden inntekt eller om du er millionær. Utenom de som antakelig trenger den aller mest. Samtidig som kommunen budsjetterer med driftsoverskudd i størrelsesorden 50-100 millioner kroner årlig så fratas disse barnefamiliene rundt 15 millioner kroner årlig i barnetrygd. Rødt mener denne praksisen er helt uholdbar, og arbeider for å endre dette ved hver eneste anledning. Vi viser også at det er realistisk og fullt gjennomførbart uten andre kutt.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2019 så ble det vedtatt at det skal utarbeides en helhetlig oversikt over en rekke fattigdomsforebyggende tiltak, blant annet å endre praksisen nevnt over med barnetrygden. Foreløpig har ikke denne oversikten blitt presentert, og vi undrer oss om det hele er et hvilesteg fra det politiske flertallet her i kommunen eller om det faktisk kommer til å skje endringer av betydning.

Fattigdom og lav inntekt går i stor grad i arv. Den sosiale arven. For å løfte familier og fremtidige generasjoner ut av fattigdom så må det satses på oppvekst. Rødt har derfor i budsjettene de siste årene satt av penger til å ansette flere i barnehagene og skolene, nettopp for å kunne løfte de barna og ungdommene som trenger litt ekstra hjelp. Færre elever per lærer og bedre grunnbemanning er stikkordene.

Dette er politiske prioriteringer som alle kunne blitt gjennomført hvis flere enn Rødt valgte å gjøre det. Vi har ikke kuttet et eneste tiltak i våre budsjetter i forhold til forslagene fra det politiske flertallet. Påstanden om at det ikke nytter i Særp, og at kommuneøkonomien er så dårlig at vi ikke får gjort noe mer enn det som gjøres i dag er etter vår mening rett og slett feil. Det viser våre budsjettforslag. Det er fakta.

Les også

Tiltak mot barnefattigdom i Sarpsborg

Les også

Barnefattigdom i Sarpsborg