Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Å frakte varer mer effektivt er et godt klimatiltak, og er et av tiltakene for transportsektoren i Klimakur 2030. Ved å ta i bruk større vogntog som kan frakte mer last per transport blir det færre kjøretøy på veiene og klimautslippene reduseres. To modulvogntog kan frakte cirka like mye last som tre ordinære vogntog. Beregninger Norges Lastebileierforbund har gjort viser at det reduserer klimagassutslippene med 14-16 prosent. Modulvogntog er dermed også miljøvogntog.
I dag kan det benyttes 24-meters tømmervogntog med tillatt vekt på 60 tonn inn til sagbrukene i treindustrien, men i mange tilfeller er det kun tillatt med frakt av 50 tonn ferdige byggevarer ut på de samme veiene. Det er ulogisk og konkurransevridende på flere måter. 55.000 kilometer vei er åpnet i Norge for tømmervogntog, mens det kun er åpnet drøyt 5.000 kilometer for frakt av ferdigvarer med modulvogntog. Det er urimelig at råvarer har bedre transportvilkår enn bearbeidede produkter med høyere verdiskaping for Norge. Modulvogntogene er underlagt det samme sporingskravet som tømmervogntogene.
Norsk industri er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn og ligger ved fylkesveiene, ikke ved E6. Store deler av riksveiene er åpnet for modulvogntog. Det gjør at utenlandske konkurrenter kjøre sine varer direkte til kundene i Norge, mens norske produsenter er «parkert i grøfta» langs fylkesvegnettet. Det er både urimelig og det hemmer investeringer i Norge. Transport utgjør en stor del av kostnadene til bedriftene og er en avgjørende rammebetingelse.
Næringslivet trenger sammenhengende strekninger fra industri og ut til kunder. Det ble i 2014 åpnet for modulvogntog i Norge, men hver enkelt veistrekning må åpnes for seg. Prosessen er komplisert og involverer flere veieiere, fylker, kommuner, staten og Statens vegvesen. Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) tok grep og sørget for et høringsforslag om å åpne hele tømmerveinettet for modulvogntog til frakt av ferdigvarer. Som svar har Vegdirektoratet nå varslet at veier som i dag er tillatt for 24 meter tømmer kan åpnes for modulvogntog. Men, det overlates til fylkene selv å avgjøre hvilke veier dette skal gjelde.
Nå venter næringslivet på at fylkene og kommunene følger opp sitt ansvar for verdiskaping. Viken har 5.500 kilometer fylkesveg hvor det er tillatt for tømmertransport på 4.700 kilometer, men kun 180 kilometer er tillatt for miljø-/modulvogntog og ferdige varer. Bedriftene har i flere år vært kasteball mellom storting, regjering, Statens vegvesen, fylke og kommune. Statens vegvesen slår fast at selv i områder med noenlunde like veiforhold finner man fylker og kommuner hvor tilnærmet all vei er åpnet for tømmervogntog, mens man i nabokommunen kun har åpnet et utvalg av strekninger.
Bedriftene trenger nå svar på hva politikerne i Viken vil gjøre for at bedrifter som Moelven, Eidskog Stangeskovene, Bergene Holm og andre industribedrifter kan få mer effektiv transport av byggevarer. Norske Skog i Halden, Optimera, Coop, Maxbo og Gausdal Landhandleri er kun et knippe eksempler på viktige arbeidsplasser i regionen som vil ha stor nytte. Lastebileierne trenger på sin side svar for å kunne investere i vogntog som frakter mer varer per lass og gir mindre klimagassutslipp.
Derfor går spørsmålet til fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap) og til fylkesråd for samferdsel Olav Skinnes (Sp):
Hva vil dere konkret gjøre for at viktige industristrekninger, eksempelvis fra Lillestrøm til Elvestad og videre til Moss, åpnes for modulvogntog? Eller fra Ørje til Halden og fra Mysen, Rakkestad til Sarpsborg? Eller Flesberg til Kongsberg? Dette for at bedriftene i Viken skal kunne kjøre ferdigvarer ut til kundene på en mer miljø- og kostnadseffektiv måte og være med på å redusere køer på veiene. Og for å være med på å trygge arbeidsplasser i en tid der Norge trenger det som mest. Dette vil også kunne redusere antall vogntog fra 3 til 2 gjennom flere kommuner i Viken.