Gå til sidens hovedinnhold

– Viktig å redusere villsvinbestanden i Norge

Tiltak for å redusere villsvinbestanden i Norge er særdeles viktig med tanke på å forhindre spredning av afrikansk svinepest - et virus som har tilnærmet 100 prosent dødelighet for ville og tamme svin, skriver Finn Erlend Ødegård i denne kronikken.

Villsvin Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Miljødirektoratet og Mattilsynet la 14. november 2019 fram Nasjonal handlingsplan mot villsvin. Hovedmålet er at det skal være minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Bakgrunnen er afrikansk svinepest, som er et virus med tilnærmet 100 prosent dødelighet for ville og tamme svin. Viruset ble i 2007 introdusert til Georgia og har deretter spredd seg til Russland og videre til EU i 2014. I motsetning til klassisk svinepest finnes ingen vaksine eller behandling mot afrikansk svinepest. Jo færre villsvin vi har i Norge, desto mindre er sjansen for at smitten vil kunne etablere seg.

Villsvin er i dag utbredt fra Halden til Elverum med ynglende villsvinbestand sør for Ørje og i Kongsvinger-området. Villsvin holder i hovedsak til øst for Glomma og øst for Haldenvassdraget. Enkeltindivider, spesielt unge hanndyr, kan vandre langt fra områdene hvor de er født. Det er som regel slike dyr man hører om når det dukker opp villsvin på nye plasser. Det ble i 2019 rapportert om 300 felte villsvin til Statistisk sentralbyrå, men det felles trolig flere. Vi anslår at det sannsynligvis er mellom 1.000 og 2.000 villsvin i Norge, og at bestanden er økende. Villsvin har høy reproduksjon sammenliknet med annet vilt. Det anslås at mer enn to tredjedeler av bestanden må felles årlig for at den skal reduseres.

Handlingsplanen lister opp en rekke tiltak som skal bidra til å nå målet. Dette omfatter bestandsovervåking, helseovervåking, forbud mot fôring av villsvin, tillatelse til bruk av fastmontert lys på åte ved jakt, informasjonstiltak, vederlag for innsamling av prøver, jegeropplæring, med mer. Når det kommer til felling av villsvin, sier handlingsplanen at dette er grunneierne sitt ansvar. Jaktretten ligger hos grunneier og all jakt med skje etter avtale med grunneier. Villsvin har jakttid hele året, men sugge som har kultinger er fredet.

Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, Norskog og Utmarksforvaltningen AS støtter målene i handlingsplanen og har etablert et eget villsvinprosjekt som skal bidra til grunneierbasert kontroll av villsvinbestanden. Prosjektet representerer en bred forankring av grunneiere i de områder hvor villsvin har etablert seg i Norge. Med jaktretten følger det også et samfunnsansvar. Det er svært viktig at grunneierne etablerer hensiktsmessige forvaltningsenheter og iverksetter nødvendige tiltak som sikrer reduksjon i villsvinbestanden og som hindrer videre spredning. Dette krever et forpliktende samarbeid. Villsvinprosjektet er i gang med å kontakte alle elgvald i utbredelsesområdet for villsvin og tilbyr hjelp for å tilpasse vedtekter/formål, hva grunneierne må enes om og rutiner for villsvinjakt innen valdet. I Aremark har Aremark Bondelag etablert et villsvinprosjekt som vi samarbeider med.

Det er viktig å etablere åteplasser med viltkamera for å skaffe kunnskap om villsvinbestanden. Åteplassene må ikke ligge for tett og skal ikke gi mer fôr enn det dyrene spiser opp i løpet av ett døgn. Vi anbefaler at grunneierne inngår avtaler med jegere som sørger for felling av tilstrekkelig antall villsvin. Det bør videre etablere lokale fellingslag som på kort varsel kan rykke ut når det dukker opp villsvin på nye steder. Den offisielle jaktstatistikken er i dag grovmasket, det er derfor viktig at grunneierne lager systemer for å registrere felte villsvin med kjønn, alder, tid og sted. Dette jobber prosjektet med.

Det er avgjørende at de som jakter villsvin har god kunnskap om ulike jaktformer og kan skaffe seg skytetrening på tilrettelagte skytebaner. Her er lokale jeger- og fiskerforeninger en viktig ressurs.

Villsvin er nattaktive dyr som i liten grad eksponerer seg i dagslys uten at de er presset fram fra sine godt skjulte dagleier. Det er derfor avgjørende å ha tilgang på effektive metoder for å redusere bestanden. Villsvinprosjektet har fått tillatelse til å prøve ut ulike felletyper til fangst av villsvin. Dette er felletyper som er godkjent til bruk i Sverige. Prosjektet vil gå i gang med dette i løpet av sommeren og inngå avtaler med grunneiere som stiller sine arealer til disposisjon for utprøving av fellene. Resultatet fra bruken av de ulike felletypene vil bli rapportert til Miljødirektoratet.

Det er positivt at det nå er tillatt å bruke fast montert kunstig lys ved åtejakt på villsvin og at kunstig lys kan benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin. Vi mener det i tillegg må åpnes opp for bruk av lysforsterkende siktemidler slik det er tillatt i Sverige. Dette er spilt inn til Landbruks- og Matdepartementet som nå starter arbeidet med revisjon av viltloven.

Kommentarer til denne saken