– Vindkraften forener gode krefter

(Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, NTB)

(Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, NTB)

Av
DEL

Debatten om vindkraft Utbygging av vindkraft fremmes som et nødvendig klimatiltak for å redusere utslipp og bremse global oppvarming. Men motstanden mot vindkraft har økt i hele landet, og engasjementet har blitt sammenlignet med opprøret i Alta-saken, som kulminerte i 1982. Årsakene til det høye konfliktnivået er sammensatte, noe som har ført til at vindkraftsaken har blitt et tema som forener natur- og friluftsorganisasjoner på tvers av andre mulige meningsmotsetninger.

Stortingsmelding 28 om vindkraft på land og endringer i konsesjonsbehandlingen kom 19. juni i år, og har nå vært på høring i Stortingets energi- og miljøkomité.

Det er bred enighet om at det er utfordringer knyttet til dagens konsesjonssystem. Dette gjelder for eksempel forholdet mellom konsesjonene som tildeles og MTA-plan/detaljplan, og til muligheter for utsettelse av igangsettelse av utbyggingen. Involvering og mulighet for medvirkning har vært for dårlig, det har vært mangelfulle utredninger, og motstanden har bare økt mot de enorme, irreversible inngrepene i natur og friluftsområder som vindkraftanleggene med tilhørende infrastruktur innebærer.

De nasjonale leddene av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Den Norske Turistforeningen, Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv, Natur og ungdom, Sabima og WWF har kommet med felles innspill om vindkraft.

I Forum for natur og friluftsliv (FNF) Østfold er vi opptatt av alle tiltak og inngrep som fører til endring av areal. Det er ofte en utfordring å se de mange endringene i sammenheng, og det er dette som fører til det vi kaller for bit-for-bit-nedbygging.

Både i Skjeberg og Syverstadmarka har det vært sonderinger både hos grunneiere og kommuner om muligheten for vindindustri.

I Sarpsborg vil eventuelle vindkraftområder spise areal, i tillegg til andre prosjekter som boligbygging, utbedring av veier og jernbane. Det planlegges også for et stort datasenter på Hasle, hvor mer enn 1500 dekar med natur vil bli omdisponert til industri. Konsekvensene av så store arealendringer må selvfølgelig sees i sammenheng i kommunen.

Utbygging av vindkraft på land endrer natur til industriområder, og dette får store konsekvenser for blant annet dyre- og fugleliv og friluftsliv. Forskerne er enige om at natur- og klimakrisen må ses på i sammenheng og møtes med tiltak som ivaretar begge deler. For å ta vare på naturen må vi løse klimautfordringene, men naturen selv er også en del av løsninga. Et intakt myrlandskap for eksempel, er med på å både lagre karbon og dempe flom, samtidig som det er viktige leveområder for arter som er tilpasset dette miljøet.

I debatten om fornybar energi framstilles det ofte som at utslipp av klimagass bare kan reduseres ved å ta i bruk alternative energiformer til de fossile. Men forbruk av natur og arealendringer, kan også føre til mer utslipp og mindre robuste økosystemer. FNs naturpanels rapport om naturens tilstand fastslår at det ikke er nok å bare bevare utvalgt og truet natur i vernede områder som reservater og nasjonalparker.

Små og store naturområder hvor det drives skogbruk og annen høsting av naturressurser er svært mye verdt for dyre- og plantelivet. Sammenhengende blå og grønne strukturer gjør at arter kan finne mat og yngleplasser og fungerer som transportkorridorer for planter og dyr. Det må ikke bli sånn at vernet og intakt natur bare finnes i nasjonalparker og reservater, langt unna der det bor folk. Kanskje kan vi kalle det «hverdagsnatur»?

Til tross for at naturspørsmål står helt sentralt i vindkraftutbygginger, har miljøforvaltningen liten formell rolle i konsesjonsprosessen. Bygging av vindkraftverk på land handler om omfattende, irreversible inngrep som berører naturmangfold, friluftsliv, reduserer større sammenhengende naturområder og har stor landskapsmessig betydning. Det tilsier at det er behov for juridiske virkemidler som sikrer natur- og friluftslivsinteressene.

I tillegg må bruken av Naturmangfoldloven komme tydeligere fram i konsesjonsbehandlingen og konsekvensutredningene. Vi har sett for mange eksempler på at kartlegging av naturen enten har vært for dårlig, eller nedprioritert når konsesjon har blitt gitt.

Organisasjonene etterlyser også en helhetlig gjennomgang av energibehovet, som veier de ulike alternativene opp mot hverandre. Det bør legges vekt på potensialet for energieffektivisering og redusert forbruk, samt alternative energikilder.

2021-2030 er det FNs tiår for naturrestaurering. Nå er det på høy tid å se klima- og naturkrisen under ett og starte og reparere det som vi allerede har ødelagt.

Vi appellerer samtidig til at politikerne som representerer Østfold-distriktet setter seg inn i problematikken rundt vindkraftutbygging, slik at Stortingsmeldingen får en kunnskapsbasert behandling og alle interesser blir hørt.

Av koordinator Nina Frydenlund, på vegne av tilslutta organisasjoner i FNF Østfold:
Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold
Naturvernforbundet i Østfold
DNT Vansjø
DNT Nedre Glomma
DNT Indre Østfold
Tistedalen Friluftslag
4H Østfold
Norsk Ornitologisk Forening Østfold
Østfold Botaniske Forening.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken