Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Tilfeldigheten som snudde opp ned på livet til Margrethe

Annonse fra Blindeforbundet

Margrethe Grothe (68) ble født med dårlig syn, men etter 56 år fikk hun nytt syn på livet. Nå vil hun sørge for at det ikke tar like lang tid for andre.

Margrethe står i døråpningen og ønsker oss velkommen inn til seg og mannen hennes på Greåker. Hadde vi ikke visst det, er det ingenting som skulle tilsi at dette er en dame med sterkt nedsatt synsevne.

Hvordan er det å leve med en synsdiagnose som folk ikke ser at du har?

– Det er et usynlig handikap så lenge man ikke går med hvit stokk eller førerhund, forteller Margrethe.

For 20 år siden fikk hun byttet linse på det ene øyet og dermed kunne hun få spesialtilpassede lesebriller, som hun selv beskriver som en fantastisk hjelp. 

– Men det finnes ikke noen gå-briller som jeg kan bruke. Så når jeg treffer folk på gata kjenner jeg de ikke igjen før jeg kommer helt innpå. Jeg kan skimte skikkelsene, men ikke ansikt, forklarer hun og legger til:

– Så det er nok mange som har trodd at jeg har vært overlegen. Det er egentlig veldig vondt.

Margrethe er for sarping å regne, men hun ble født på Lillehammer. I familien var det arvelige synsdiagnoser, og fra fødselen av var også Margrethes syn sterkt nedsatt. På skolen måtte pulten dras helt inntil tavla, men tiltak for å bedre læringen fantes ikke den gangen, som det gjør i dag.

Det er nok mange som har trodd at jeg har vært overlegen.

Margrethe Grothe

MER ÅPEN: Margrethe har aldri følt særlig behov for å fortelle om synet sitt, men i voksen alder har hun blitt mer åpen om det. Prioriteringen har vært å leve best mulig med den medfødte synsskaden. – Her hjemme blir det mye tid til blomstene og gjerne på iPad'en, smiler Margrethe.

Når jeg hørte snakk om Blindeforbundet regnet jeg med at det kun var for blinde, men det stemmer jo ikke.

Margrethe Grothe

Det tilfeldige vendepunktet

Det var først for 12 år siden at historien fikk et vendepunkt. Ved en tilfeldighet, mens hun var på besøk hos faren på pleiehjem, ble hun introdusert for en rehabiliteringskontakt som var der i regi av Blindeforbundet. Hun anbefalte Margrethe å melde seg inn i Blindeforbundet.

– Det å få kontakt med Blindeforbundet var for min del gull verdt, det er noe av det beste som har hendt meg personlig, ikke minst for den sosiale biten. Det fikk meg til å innse alt man kan klare selv om man ser dårlig, forteller hun.

– Det som undrer meg er at ingen av de mange legene og ekspertene jeg har møtt opp gjennom har anbefalt meg det. Når jeg hørte snakk om Blindeforbundet regnet jeg med at det kun var for blinde, men det stemmer jo ikke.

– Mange tror at livet er slutt

I dag er hun et aktivt medlem i Blindeforbundets lokallag i Sarpsborg. For Margrethe er det blitt spesielt viktig å nå ut til de som i voksen alder får en synsdiagnose.

– Mange som opplever synshemming i voksen alder tenker at det ikke er noe å gjøre. De tror rett og slett at nå er livet slutt, men sånn er det ikke. Vi som lever med en synshemming har et like rikt liv som andre, sier hun bestemt.

– Jeg har jo ikke kjent til noe annet enn dette, men for andre som har det er det klart en sånn beskjed er tung å svelge. Hverdagen forandres og man må tilpasse seg, ta for eksempel de som får ikke lenger får kjøre bil.

Vil du sjekke om du har symptom på øyesykdom? Her kan du ta Blindeforbundets test.

Hver dag får to nye mennesker i Østfold beskjed om at de har en øyesykdom.

To av tre mennesker over 65 år kjenner ingen symptom på øyesykdommer.

Sjekk her om du har symptom på øyesykdom.

Hvis du opplever at synet ditt er svekket, kan du slå av en prat med Blindeforbundets eksperter på telefon 23 21 50 50

Vil du vite mer? Her kan du komme i kontakt med Blindeforbundets lokallag i Sarpsborg.

Ønsker du å støtte Blindeforbundets arbeid for synshemmede? Mer informasjon her!

Hurdal-turen som gir muligheter

Margrethe mener regel nummer 1 må være å ta kontakt med Blindeforbundet. Hun nevner blant annet Blindeforbundets tilbud om å reise til syn- og mestringssenteret i Hurdal.

– Det er et tilbud man får som nytt medlem i Blindeforbundet. Da reiser man dit, man får treffe likesinnede og man lærer seg verdifulle teknikker for å leve med synsforstyrrelsen. Det kan være alt fra å strikke til å bruke data eller iPad, forteller hun.

Når dere treffes, er det mye prat om synshemming?

– Da snakker vi om alt mellom himmel og jord. Er det noen som har behov for å snakke om synet så gjør vi det, men det er helt fritt. Vi er som venner flest, konkluderer hun.

Lokallaget i Sarpsborg er nemlig en aktiv og eventyrlysten gjeng som stadig vekk møtes til teater, revy, foredrag og ikke minst på tur - både lokalt og forbi landegrensene. Den solbrune huden til Margrethe vitner om at sommerens tur var en suksess.

– Vi kom nettopp hjem fra en flott tur til Kroatia. Vi kan alltid reise med følge, så jeg har med mannen min og det var en herlig ferie. Det er en flott gjeng å være med, uansett hva vi finner på. Det må du få med, understreker hun.

Nå skal hun og lokallaget planlegge neste års program.

– Medlemmene kan selv velge hva de ønsker å være med på og ikke. Vi prøver å ha en god blanding, så det kan være alt fra vinsmaking til fjelltur. Det er alltid like spennende når vi tar fatt på et nytt program, smiler hun.

Redaksjonen i Sarpsborg Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet