Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Tallene som taler mot piratene

Annonse fra Taxisentralen

Er du blant dem som velger å sitte på med pirattaxi? Kanskje disse tallene vil få deg til å endre mening.

Er det noen som er minst like travle som julenissen i desember, så er det de som jobber på Taxisentralen. Når du kjører med Taxisentralen, betyr det også at taxikjøringen din kommer samfunnet til gode.

Likevel er det fortsatt en del som velger ulovlig piratkjøring for å komme seg hjem. I kampen mot piratkjøringen har Taxisentralen nå bestemt seg for å vise frem hvor mye penger de bidrar med til samfunnet i form av skatter og avgifter.

For å illustrere dette har analysefirmaet NyAnalyse regnet om de 95 millionene i skatter og avgifter som Taxisentralen betaler årlig. De har funnet ut hvor mange kommunale barnehageplasser, hvor mange sykepleiere og hvor mange lærere summen av skatter og avgifter kunne finansiert i ett år.

Vi lot pedagogisk leder i Trollklubben barnehage Andrea Holmen, sykepleier Trude Børstad fra hjemmesykepleien og lærer Gøran Karlsen på Haugeåsen ungdomsskole prøve å regne seg frem til riktig svar. Se hvordan de klarte seg i videoen øverst.

ELSKER JOBBEN SIN: Anwar Poya gleder alle han treffer, men det de fleste ikke vet er at den blide taxisjåføren har levd et vanskelig liv som flyktning.

En av dem som hver dag gleder seg til å dra på jobb er taxisjåfør Anwar Poya. Hver morgen står flere skolebarn med spesialbehov og venter på at akkurat han skal hente og kjøre dem trygt frem til Kurland skole. Anwar spenner fast rullestoler og sikkerhetsbelter, men der ender ikke oppgavene hans.

Han vil nemlig gjøre litt ekstra ut av hverdagen til kundene sine. I fjor kledde han seg ut som julenisse for barna. Andre ganger setter han på musikk og diskolys i bilen.

– Da er det diskotaxi!, ler han.

TAXI-NISSEN: Når julenissen ikke kjører slede, er det Mercedes fra Taxisentralen som gjelder.

– Det er viktig å gi folk litt ekstra glede. Jeg kjører alt fra skolebarn til syketransport og businessfolk. Alle er like viktige. Det handler bare om å se hvilke behov hver passasjer har, forklarer Anwar.

Som takk får han ofte kort, tegninger og sms-er fra fornøyde foreldre. 

– Jeg har til og med fått julegaver! Da legger jeg ut bilder av det på Facebook, smiler han stolt.

Grunnen til at Anwar ønsker å gjøre mest mulig ut av hverdagen til passasjerene sine, er kanskje fordi hans egen hverdag kunne vært totalt annerledes enn den er i dag.

– Det kom to menn med pistol. De skulle ta faren min.

Vi spoler tilbake til 70-tallet. Anwar er foreldrenes førstefødte. Han vokser opp i den iranske delen av Kurdistan, men det politiske lederskapet under Komeini gir enorme utfordringer. 

– Faren min fikk beskjed om at det ikke var lov å være politiker og at vi måtte bli sjia-muslimer.

Familien til Anwar tilhørte sunniislam, retningen som er desidert størst og omfatter omtrent 85 prosent av muslimer, i stor kontrast til sjiaislam. I tillegg var Anwars far områdeleder for Kurdistans demokratiske parti (KDPI). Derfor flykter familien til Irak, hvor faren fortsetter sin politiske gjerning med et sterkt engasjement.

– Han var veldig aktiv, og i 1981 hadde partiet 8.000-9.000 medlemmer. Så kom to menn fra Iran med pistol. De skulle ta faren min.

14 år gamle Anwar og familien får den tragiske beskjeden og løper til åstedet. Pappaen er skutt og drept.

HUMØRSPREDERE: Anwar og kollegene på Taxisentralen gjør sitt for å bidra til litt julestemning. Her er de samlet på pauserommet for julelunsj med mandel i grøten.

Vi skal hjelpe de som tror de må begynne å jobbe pirat.

Anwar Poya

Vil hjelpe folk ut av piratjobbing

Når Anwar hver morgen går ut i Mercedesen er ingenting overlatt tilfeldighetene. Uniformsskjorten er hvit og nystrøket. Taxien er prikkfri.

– Ser kundene at du har ren bil og ren uniform blir de glade. Og at man ikke er sur, da!, ler han.

Den organiserte taxinæringen som du er en del av, trues av blant annet piratkjøring. Hva tenker du om det?

– Jeg er ikke enig i at noen trenger svart jobb. Her i Norge har vi goder av å betale skatt og derfor må man ha en ordentlig jobb. Jeg skjønner ikke at det kan lønne seg, for om en pirattaxi blir stoppet kan de få bot på 10.000 kroner og førerkortet inndratt.

Anwar er leder av den kurdiske kulturforeningen i Østfold. Ettersom han har bygget opp et nettverk lokalt, benytter han det til å hjelpe kurdere ut i arbeidslivet.

– Vi sier til alle i den kurdiske kulturforeningen at de må jobbe og noen har fått fast jobb bare på grunn av hjelp fra oss. Foreningen er en nøkkel til alt, der skal vi kunne prate om alle mulig ting, forteller han og legger til:

– Vi skal også hjelpe de som tror de må begynne å jobbe pirat. Jeg har lært opp ti ungdommer som taxisjåfører siden jeg begynte her i 2012. Noen av de som ikke har egen bil jobber for meg i helgene, så det finnes alltid en løsning så lenge man vil gjøre en jobb.

Den nye starten

Årene går for Anwar og familien i Irak. Han har arvet sin fars politiske engasjement, men å være politisk aktiv som flyktning i Irak var et sjansespill for ham. I 1999 forverrer tilværelsen i Irak seg og medlemmer av KDPI blir skutt på åpen gate. Usikkerheten gjør at familien søker FN om politisk asyl. Etter flere måneders uvisshet kommer svaret. Familien får adresse Askvoll kommune i Sogn og fjordane.

– Jeg hadde bare sett Norge på kartet. Én uke etter at vi kom frem til Askvoll, fikk vi beskjed fra tolkene at naboene hadde bedt oss på mat. Naboene mente det var viktig å integrere oss. Vi ble invitert flere steder, til en gård blant annet, og vi var kjempefornøyde!

Det nye livet for familien hadde begynt. Anwar brukte masse tid på å lese norsk-persisk ordbok, som sørget for at språklæringen gikk i en fei. En ideell situasjon for en sosial kar som Anwar!

Ba om å slippe sosialhjelp

Anwars norske arbeidsliv begynte tre måneder etter han ankom Askvoll.

– Jeg gikk til sosialkontoret og sa til saksbehandleren «jeg vil ikke ha hjelp fra dere». Hun sa at jeg måtte vente, at jeg bare hadde vært her så kort tid. Men jeg sa «jeg er en frisk mann, jeg liker å jobbe. Jeg vil ikke slappe av!»

Jeg er en frisk mann, jeg liker å jobbe. Jeg vil ikke slappe av!

Anwar Poyas ord til saksbehandleren på sosialkontoret.

Mandagen etter sendte saksbehandleren ham på arbeidskurs i sveising i Førde. Ett år etter han flyttet til Norge var han ute i fast jobb. Det var jobb som førte ham til Sarpsborg også.

– En ting er at Anwar er en fantastisk fyr med høy arbeidsmoral, men han er også en viktig person. Han er leder i kurdisk forening og tar ansvar ved å være samfunnsengasjert. Når han i tillegg er stolt og dyktig i yrket sitt, så blir det veldig lett å ta frem han som et positivt forbilde, roser markedssjef i Taxisentralen, Stian Enghaug.

– Hva er det beste med jobben din i dag, Anwar?

Fra jeg startet har jeg vært veldig fornøyd med hele Taxisentralen. Jeg liker ikke når det er stille rundt meg. Jeg liker å le hele tiden, jeg liker aldri å være sur. Derfor er jeg glad i jobben min og glad jeg kan treffe folk på morgenen, avslutter den ydmyke humørsprederen.

FORTSATT AKTIV: Engasjementet til Anwar er stort både politisk og sosialt. Her poserer han på fylkestinget hvor han sitter i opplæringskomitéen for Arbeiderpartiet. I tillegg er han leder av den kurdiske kulturforeningen i Østfold.
Redaksjonen i Sarpsborg Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet