Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Taxisentralen 30 år

Forente Fredrikstad og Sarpsborg - så kom marerittårene

Annonse fra Taxisentralen

For 30 år siden startet Fredrikstads drosjeforening eget selskap, inviterte med drosjeforeningen i Sarpsborg og opprettet Taxisentralen. Dette er historien om gode tider, kollapsen som fulgte og hvordan de to byene lot seg forene, til tross for skepsis fra taxisjåførene.

Hans Ingvald Røed har vært løyvehaver, drosjeeier og aksjonær i Taxisentralen i 31 år. Han kjenner Taxisentralens historie de siste 30 årene ned til minste detalj. I dette jubileumsintervjuet forteller han den høydramatiske historien om hvordan de to byene begynte samarbeidet, som i dag er blitt en suksess på 30. året.

DROSJER I TO BYER

– Jeg hadde ikke eget løyve i starten, men kjørte for faren min fra 1981-86. I de åra der kjente ikke jeg en eneste drosjeeier fra Sarpsborg, forteller Hans Ingvald Røed.

Det var synonymt for kontakten mellom Sarpsborg og Fredrikstads drosjenæring på tidlig 80-tall. De hadde, tross kort avstand, veldig lite med hverandre å gjøre og vidt forskjellige utgangspunkt.

Bare velstand i Fredrikstad

Fra 60-tallet og frem til 1986 var drosjene i Fredrikstad organisert som en forening, men driften var satt bort til Vaktkompaniet, drevet av gründeren Reidar Stangeborg.

Stangeborg var en legendarisk mann, og han drev flere firmaer i Fredrikstad parallelt.

– Han hadde på det meste opptil 400 ansatte, blant annet sto hans folk for alt renholdet på sentralsykehuset, og han hadde selskapet "Norsk Tally" som etterså lasting og lossing av båter ute på Øra.

Andre boller i Sarpsborg

I Sarpsborg var bildet et helt annet. Der måtte foreningen selv stå for den daglige driften.

– Det var dårlige greier. De hadde en liten, skrøpelig bu og en grusplass til taxiene. Den lå der Storbyen ligger i dag, men på den tiden var det ikke bebygd i det hele tatt.  Det var en svær, åpen plass med noen pølseboder og en bussterminal, de hadde asfalt, forteller Hans Ingvald.

KØ PÅ TRÅKKA!

Helt frem til 1985 var det 35 drosjer i Fredrikstad. Da mente fylkeskommunen at det var for få, og i slutten av året utvidet de til 55 drosjer. Tidene var gode og folk sto gladelig i kø for å få taxi, enten det var i Sarpborg eller Fredrikstad.

– Drosjetråkka var et sted man møttes. Det var alltid folk der.

Hvis ikke du hadde fått sjekka opp en jente hele kvelden, så greide du det i drosjekøen, hvis ikke du var helt minus.

Tok bestillinger med penn, blokk og radiosamband

– Det var radiosamband i bilene. Når folk ringte inn for å få drosje, så ropte man ut for å finne ut hvem som var nærmest. Radiosambandet dekket cirka tre mil rundt byen og noen steder var det ikke dekning, men vi levde med det. Det var jo sånn det var.

Kundesenteret i Sarpsborg på 80-tallet.

I Sarpsborg var det 17 drosjer og kundesenteret var veldig manuelt. Det var ikke stort bedre i Fredrikstad.

– Jeg husker de synes det ble for mye å holde orden på 55 biler manuelt, altså med radiosamband, blokk og penn. Vi hadde fire linjer inn, og én av dem var spesielt for sykehuset, så det var tre linjer for vanlige folk. Så bare det å komme frem på telefonen var jo en kamp i seg selv, men folk aksepterte det.

FREDRIKSTAD + SARPSBORG = SANT

Stangeborg, mannen som har holdt i den daglige driften for drosjene i Fredrikstad, dør. Som resultat forvitrer det vante og velfungerende systemet rundt drosjenæringen i Fredrikstad, men det er fortsatt låne- og kjøpsfest i markedet. En fest som snart vil spenne ben på seg selv. 

Renta var 17 prosent. Jeg vet om folk som betalte hele 23 prosent for å få lån. Sånn var det i alle bransjer. Dette her pågikk til det stoppa, og da var det bråstopp for oss alle.

Etterspørselen gjør at drosjeeierne i Fredrikstad ønsker sitt eget selskap. De ser behovet for å investere i en bedre sentral, så de låner penger. 10 millioner til ny sentral og halvannen million til større lokaler i Bergsjøveien.

Redningen i Sarpsborg

Med 11,5 millioner i gjeld, en stor sum den gangen, begynte styret å se at det ble for mye å bære for hver drosjeeier. I 1986 kom idéen fra Fredrikstad om å få Sarpsborg inn i bildet, og i 1987 ble det en realitet, Fredrikstad og Sarpsborg hadde én, felles taxisentral.

– Det tok lang tid å bli vant til at vi skulle samarbeide, vi lurte på om det kulturelle forskjeller for hvordan vi skulle drive og om det ville bli sånn at man nå kom til å stjele hverandres kunder. Men det ble ikke noe problem, og vi hadde tydelige retningslinjer for hvor vi kunne kjøre.

– Vi hadde flere sosiale tiltak også. Vi satt blant annet opp noen bussturer sammen og jeg husker samtidig at vi reiste på Volvo-fabrikken i Göteborg.

DEN TUNGE TIDEN

Hans Ingvald tok saken i egne hender, og noterte piratsjåførenes registreringsnummer som han overleverte politiet.

Etter jappetiden var over i slutten av 1987, ble det tunge tider for alle. Blytungt.

– Da stoppa hele økonomien opp. Det rammet oss noe forferdelig, vi hadde nettopp slått oss sammen og fikk det midt i fleisen. For plutselig hadde ikke folk penger, det var sånn det var med forbrukslån og veldig høye renter. Vi hadde akkurat startet selskapet og hadde lån, så da slet vi. 

– Samtidig ble piratkjøring en trussel, vi så at flere og flere begynte å spise av lasset, og vi trengte hver krone vi kunne få. Vi måtte ta tak, så vi noterte registreringsnumre og leverte det til politiet.

Du kunne stå en time på tråkka og kanskje fikk du én tur til femti kroner. Vi hadde flere konkurser. Det var brutalt og det handlet bare om å overleve.

– Det var noen virkelig tøffe år, men alt går i bølger og det har vi har sett flere eksempler på. OL-perioden var bra og det var også oppgangstid rundt år 2000, men også det dabbet av og vi fikk et fall igjen. Den gangen på 80-tallet lærte vi at alt som går opp må komme ned. Det vet vi.

VENNSKAPELIG KONKURRANSE OG NYE VENNER

– Mye av konkurransen mellom Fredrikstad og Sarpsborg har jo en sånn snert, for jeg tror mange ble gode venner. For oss ble det en vennskapelig konkurranse, samtidig som det var respekt og vi forsto hverandre. Og slik er det fortsatt.

I dag er det helt naturlig for de som begynner å jobbe for Taxisentralen at Fredrikstad og Sarpsborg er forent. Lokalene til Taxisentralen ligger midt mellom de to byene, på Rolvsøy. Der møtes sjåfører og drosjeeiere til lunsj og for å preke litt. 

Med fasit i hånd er Hans Ingvald stolt over selskapet de så smått begynte å fundere på i 1986 og som overlevde de knalltøffe økonomiske utfordringene.

– Vi var jo mye tidligere ute med å slå Fredrikstad og Sarpsborg sammen enn mange andre var, i næringslivet i hvert fall. Jeg tror ikke det skjedde noe lignende av sammenslåinger før lenge etter på, som vi gjorde den gangen i 1987.

Bjørn Ressler (fr. v.), Terje Stenberg og Hans Ingvald Røed setter pris på det gode miljøet man har opparbeidet hos Taxisentralen gjennom mange år.
Redaksjonen i Sarpsborg Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet