Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Den allsidige byggmesteren som elsker sveitserhus

Annonse fra Byggmester Jonny Bøe

Byggmester Jonny Bøe gjør alt fra skissetegning til ferdig restaurering selv. Nøyaktigheten sitter helt ute i fingerspissene hos denne karen - og engasjementet er det ingenting å si på!

Færdersgate 21, 1707 Sarpsborg

– Jeg både tegner, søker om tillatelse og gjør selve byggejobben selv. forklarer Bøe som har sentral godkjenning som utførende, ansvarlig søker og arkitekturprosjektering. Det betyr at han kan ta en jobb fra start til slutt.

Han har 38 års erfaring i bransjen og 21 av dem som byggmester. Å jobbe med eldre hus er det som faller i smak hos byggmesteren.

– Man må kunne bevare den gamle stilen, og samtidig oppdatere boligen til dagens standarder. I dag trenger man for eksempel et lite bad eller to, det hadde man jo ikke i gamledager, forklarer Jonny og påpeker at stadig flere unge fatter interesse for sveitserhus.

Nedslagfeltet til Bøe er i som regel i Sarpsborg og Fredrikstad, og Bøe bor selv i et gammel sveitserhus i sentrum av Sarpsborg. Dette har han så klart restaurert selv i god gammeldags sveitserstil.

Gjør helst jobben selv

Alle eldre hus blir rehabilitert av Bøe, men hans personlige favoritt er sveitserhusene. Disse kommer i mange varianter med fin symmetri og flotte utskjæringer.

Jonny blir litt alvorlig i stemmer når han forteller videre at flere flotte sveitserboliger ofte blir ødelagte ved oppussing.

– Det settes ofte inn feil vinduer og kledninger på husene, nevner han.

– Hvis det er noen som ønsker seg en større og mer brukervennlig bolig, så bygger jeg så klart på boligen, men det er viktig å gjøre det i rett stil, fastslår Bøe. 

– Tjener heller litt mindre og sover bedre om natten

– Nå om dagen restaurerer jeg et hus på en bondegård. Her har jeg også bydg et nytt hus i sveitserstil, forteller Bøe. 

På Lilledal Gård skal han holde på i 6-8 uker, litt avhengig av hvor mye råte og ekstraarbeid som dukker opp.

– Så skal jeg videre til et Sveitserhus fra 1800-tallet som ligger i Solliveien. Boligen er helt ødelagt med blant annet feilplassering av vinduer.

Igjen påpeker Bøe hvor viktig det er med symmetri i Sveitserstilen. I dette oppdraget har Bøe kommet inn litt sent i prosessen og legger derfor noen ønsker og tips til arkitekten som har tegner boligen. 

– Ja, jeg er litt nøye da, vet du. Det er derfor jeg ikke har en hel gjeng ansatt. Da tjener jeg heller litt mindre og sover bedre om natten, humrer Bøe.

Han har et enkeltmannsforetak, men til byggeprosjekter leier han inn en mann.

Kim Richard Pettersen, innleid samarbeidspartner, og byggmester Jonny Bøe ute på oppdrag - her restaureres et hus fra 1820.

– Ikke alltid tankene man har i hodet passer til tomta

– Det er viktig å gi det lille ekstra til kunden, forklarer Bøe. 

Han er opptatt av å tilrettelegge for hele prosessen godt for kundene sine. 

– Det er ikke alle som vet hvor skapet bør stå, hvis du skjønner? Ikke alle tenker over at soverommene helst bør ligge mot nord, der det er minst sol, kjølig og svalt, og at kjøkken og stue bør ligge mot sør og vest for mest mulig dagslys, forklarer Bøe.

– Jeg tegner alltid huset etter tomta. Det er ikke alltid kataloghuset eller tankene man har i hodet passer til tomta man har, fortsetter Jonny. 

Naboen like fornøyd som kunden

– Jeg hadde et oppdrag der naboen var veldig opptatt av alt jeg gjorde. Det viste seg at naboen hadde samme type gamle huset og ville forsikre seg om at nabohuset skulle beholde den gamle stilen. 

Naboen kjørte innom hver dag etter jobb og lurte på hvordan Bøe skulle løse det ene oppdraget etter det andre. Det endte med at både kunde og nabo var strålende fornøyd med jobben byggmesteren hadde gjort.

–Det er moro når folk er så engasjerte, avslutter en minst like engasjert Bøe.

Redaksjonen i Sarpsborg Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet