Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Se Sabrinas rørende takk til fosterforeldrene:

– Hver eneste dag sa de at de var glad i meg

Hos Øivind og Morten i Sarpsborg fikk Sabrina (18) omsorgen hun trengte. Nå ønsker hun å takke fosterforeldrene sine for at de aldri ga opp.

– Jeg var 13 år og i en vanskelig alder. Jeg ville jo ikke være her i det hele tatt. Jeg avviste fosterforeldrene mine og skjøv de bort, forteller Sabrina Natalie Kleven og ser bort på fosterfedrene Øivind Instefjord Ødemotland og Morten Ringsrud.

Vi sitter rundt spisebordet i et hus midt mellom Sarpsborg, Halden og Fredrikstad. Utenfor skinner solen, og rundt beina på Sabrina springer de to pudlene Frida og Cara. I dag er hun 18 år, og har bodd i fosterhjem i fem år.

– Etterhvert begynte jeg å se hvor mye Øivind og Morten faktisk gjorde for meg. Hver eneste dag sa de at de var glad i meg.

– Det har betydd veldig mye for meg. Det forandret livet mitt. 

Fosterforeldrene til Sabrina (18) ga aldri opp. – Takk for at dere har vært så tålmodige.

Store forandringer

Sabrina flyttet inn hos ekteparet Øivind og Morten en desemberdag i 2012. Bak henne lå en barndom preget av usikkerhet og mangel på omsorg. Som barn hadde Sabrina holdt følelsene sine mye for seg selv. Hun var innadvendt og usikker. Selv beskriver hun perioden da hun flyttet i fosterhjem som tåkete.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, eller hva jeg skulle gjøre. Det å flytte var både frustrerende og bra på samme tid, forteller Sabrina.

– I oppveksten opplevde jeg ikke så mye omsorg. Da jeg først flyttet føltes det veldig unaturlig at fosterforeldrene mine skulle klemme meg og fortelle at de var glad i meg, forteller Sabrina.  

Følelsene kom frem

Etterhvert som Sabrina begynte å føle seg mer komfortabel og slo seg til ro hjemme hos Øivind og Morten, begynte hun også å vise mer følelser. Det førte til to utfordrende år.

– Hadde jeg måttet håndtere meg selv slik jeg var på den tiden, hadde jeg blitt gæren, ler Sabrina.

Fosterfar Øivind er enig i at det var en tøff periode:

– Jeg ser tilbake på den perioden som krevende. Det er veldig tøft for barnet, og det er også utfordrende for de som står rundt når barnet avviser, forteller Øivind.

– Vi har fått mye støtte og veiledning fra barnevernet og Bufetat underveis. Første oppgave er å heie på barnet, og det er fosterhjemmets oppgave. Men det er veldig viktig at noen heier på fosterforeldrene også, og vi har hatt noen som har heiet på oss hele veien, forteller Morten. 

Ga aldri opp

Over tusen barn og unge har fått et nytt sted å bo i år. Det er takket være alle som har åpnet hjemmene sine rundt omkring i hele landet. Fosterbarn er som alle andre barn – forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. For fosterbarna handler det ofte om det mange tar for gitt: Å ha noen som smører matpakka, som kjører deg på trening, som passer på at du gjør leksene og rydder rommet ditt. Sabrina ønsker å takke fosterforeldrene sine for at de har vært tålmodige og ikke har gitt opp.

– Øivind og Morten er to veldig omsorgsfulle mennesker. De har så mye humor. For en stund siden så vi på TV-serien Modern Family, hvor den ene familien er et homofilt ektepar med en datter. Jeg husker Øivind sa ”så slitsomme de er”, og da svarte jeg spøkefullt at ”ja, da vet du hvordan jeg har det”, forteller Sabrina og ler.

– Men de er jo herlige da, legger hun til. 

Det betyr enormt mye å høre Sabrina fortelle om hva vi har betydd for henne.

Morten Ringsrud, fosterfar.

Stolte fosterforeldre

Det Sabrina sier om fosterhjemmet sitt, understreker noe som er svært viktig. Du trenger ikke spesielle ferdigheter for å være en god fosterforelder. Det viktigste er at du er raus og tålmodig og har tid i hverdagen til å gi noen en trygg og god oppvekst.

Det er lett å se at Øivind og Morten er stolte over datteren.

– Det betyr enormt mye å høre Sabrina fortelle om hva vi har betydd for henne. Det har vært både tøft og utfordrende, men også en lærerik og interessant opplevelse. Det har vært en reise vi ikke ville vært foruten, konkluderer Morten.

Hvert år trenger omlag 120 barn og unge i Østfold et trygt fosterhjem. Les om barna som venter på et nytt hjem på fosterhjem.no/østfold. 

Redaksjonen i Sarpsborg Arbeiderblad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet